Jeg tror det var den 25.juni i 2008 at jeg klikket meg inn på Blocket.se for å se etter ny båt. Jeg var da nettopp kommet hjem fra en kort og problemfyllt seilas med min gamle båt og sverget at nå skulle jeg ha noe nytt og moderne. Drömmebåten var den förste jeg fikk öye på. I bare 10 minutter hadde annonsen ligget ute, og den hadde alt jeg önsket meg av utstyr og litt til.

Den 26.juni hadde jeg fikset med finansieringsbekreftelse forutsatt at båten ble registrert i det norske skipsregisteret, og allerede den 30.juni reiste jeg til Stockholm for å kikke på den.

Den 14.juli signerte jeg kjöpekontrakten på båten etter å ha blitt enig om pris og leveringsbetingelser. Lykkelig og glad trodde jeg nå at jeg i löpet av noen få uker skulle vere eiger til denne 2 år gamle Beneteau Oceanis 323 Clipper. Så naiv kan man vere…

Jeg skjönte jo at det å “importere” denne båten til Norge kunne bli omstendelig, og jeg forberedte også selger på dette, men at det skulle bli en slik tilfeldig farse som skulle pågå i 6 mnd visste jeg heldigvis ikke ved kjöpstidspunktet. Jeg hadde jo på forhånd ringt rundt, og kunne utifra de svar jeg fikk ikke forstå at dette skulle bli noe större problem. Selger hadde kjöpt båten ny og alle papirer burde jo vere i orden, trodde jeg…

Ettersom båten ikke skal ligge i Norge så skal den ikke momses inn til Norge heller. Denne biten er grei. Båten blir liggende i Sverige og EU-moms er allerede betalt så der er det ingen overraskelser. På samme måte blir det ingen tollavgifter på en båt som ikke hovedsaklig skal oppholde seg i Norge.

Etter den informasjon jeg hadde fått skulle båten bare registreres i Norsk skipsregister til en kostnad på 1750 kroner. I tillegg kommer utgifter til oppmåling av båten da en representant fra godkjent myndighet fysisk skal måle opp båtens lengde og bredde for å verifiere at det er den rette båten som omtales i dokumentene. Dette ble gjort av det Svenske Sjöfartsverket i Stockholm, og kostet meg ca 5000 svenske kroner.

Deretter gjenstod fölgende:
1) Jeg måtte skaffe ett Skipsskjöte (Builders Certificate) fra verftet til selger.

2) Jeg måtte skaffe ett skjema som heter Declaration of Non Registry som bekrefter at det ikke har vert registrert heftelser i båten.

3) Båten skulle få tildelt kallesignal som deretter skulle preges permanent inn i båten.

Men, först skulle altså båten måles. Spörsmålet var hvem som skulle gjöre dette og etter hvilke retningslinjer skulle det gjöres. Jeg ringte sjöfartsdirektoratet i Norge for å forhöre meg. Kontraspörsmål ble stilt öyeblikkelig: Hvor hörer du til? ja… Jeg vet ikke, Sverige? Mitt norske hjemsted er jo Målöy men jeg bor jo ikke der. – Da oversetter vi deg til kontoret i Florö. Det er de som skal besvare dine spörsmål og hjelpe deg.

Jeg ringer kontoret i Florö… – Nei, du dette har vi aldri vore med på för. Dette kjenner vi ikke til. Våre folk er på ferie nå. Du må nok ringe sjöfartsdirektoratet sentralt (Haugesund)…
Jeg ringer Haugesund igjen… Nei, dette må de svare på i Florö. Dersom de ikke kan det så må de läre det…
Jeg ringer kontoret i Florö igjen… – Våre folk er på ferie nå så dette passer dårlig. Vi kan ikke se at det er utarbeidet noen instruks for dette noe sted… Kan du ringe tilbake på mandag?
Jeg ringer kontoret i Florö på mandag… – Du dette gidder ikke vi å holde på med. Vi har fått instrukser om å arbeide med sjösikkerhet. Dette har vi ikke tid til å prioritere… – Jeg svarer at det er jo en grei måte å jobbe med sjösikkerhet på… – Se til at folket ikke får båt…
Jeg ringer kontoret i Haugesund igjen… – Nei, du må snakke med Florö – Jeg forklarer situasjonen og får en del bannskap til svar. – Ikke at jeg har noe imot det, men skulle gjerne fått bedre hjelp…
Jeg ringer kontoret i Florö igjen… – Jeg får nå beskjed om at vi skal måle båtens lengste lengde, bredeste bredde og innvendig höyde målt på valgfritt spesifisert sted slik at det kan finnes igjen. Jeg stille spörsmål om hva som menes med lengste lengde. Båten har jo fått ettermontert peke og er tilsvarende mye lengre enn brosjyren og båten tekniske blad opplyser om… – Nei, bare mål lengste skroglengde, fikk jeg til svar.
Den 14. august kom altså svenske sjöfartsverket og målte båten etter beste evne og uten instruks, men det var jo VIKTIG å få det gjort…

Vi trodde nå at det meste var på plass, og fredagen 15. august ved lunchtid begynte jeg å seile båten nedover til Oxelösund sammen med selgeren. Han hadde tidligere benyttet dette verftet for vinterlagring, og vi tenkte at båten kunne ligge der mens vi fikk ordnet de siste papirene. Samtidig ville jeg bli kjent med båten og vi ville få en hyggelig 2 dagers seilas. Vi hadde en virkelig flott tur, og jeg bare lengtet til båten var min. Nå skulle det nok ikke vere lenge igjen för jeg kunne hente den hjem til Malmö. – Men siste morgen på vei inn til Oxelösund fikk jeg en dårlig fölelse… Selgeren nevnte noe om at på grunn av momsen hadde importör og forhandler Blue Ocean Yachts forhandlet båten som demobåt via sitt Tyske firma. – Oijda!, tenkte jeg. Hva vil dette få for fölger for oss, papirmessig?

Svaret fikk vi i förste omgang da “Bill of Sale” som skipsskjötet heter på engelsk kom fra Beneteau. Dette var utstedt til Blue Ocean yachts GmbH i Tyskland. Jeg kontaktet da först Skipsregistrene i norge, så selger og så Blue Ocean Yachts i Sverige… Hos Skipsregistrene fikk jeg klar beskjed: Båten skal ha skjöte overdragelse mellom hver eier helt tilbake til verftet. Ved alle innvolverte nasjoner skal det også utstedes ett Certificate of Non-Registry dersom det ikke har vore ökonomiske heftelser knyttet til båte. I motsatt fall skal det utstedes ett slettelsesdokument. Dessuten skal ALLE desse papirene verifieres av Notarius Publicus som i sin tur skal bekreftes med Apostille… Oij hvilken prosess…

Men som om ikke det var nok… I Sverige får jeg vite at Blue Ocean Yachts er slått konkurs. De kan ikke fremskaffe slike dokumenter fra sitt Tyske kontor. – Nå er jeg i ferd med å gi opp, men jeg kjenner at det ville vere å löpe fra sine forpliktelser. Selgeren har jo holdt båten til meg siden midtsommers, og han vil ikke få tilsvarende pris for båten nå da Sverige allerede på denne tiden begynte å merke lavkonjungturen för ordet “Finanskrise” ble ett kjent begrep. Selgeren ville også gjerne fortsette handelen, og vi ble enige om å gjöre alt hva vi kunne for å komme i mål. Vi er nå i slutten av august og Björg Ovaldsen ved Skipsregistrene er allerede på fornavn med meg og båten…

Ett Builders Certificate fikk vi omsider utstedt fra Beneteau i Frankrike uten omkostninger, men på spörsmål om båten skulle id-merkes fikk vi til svar at det kan gjöres senere. Ok, tenkte vi. Det var jo greit å slippe å stresse med dette nå, men på den annen side så ligger jo båten nå 2,5 timers kjöring fra Sigtuna/Stockholm. Dagen etter kommer naturligvis kontrabeskjed – Nå må båten merkes for at prosessen skal komme videre. Forige eiger måtte da ta fri fra jobben for å kjöre ned til oxelösund for å merke båten… Fytti faen som jeg skulle önske at byråkratene hos Sjöfartsdirektoratet visste hva de snakket om!

Tirsdag 4. september fikk jeg epost fra forige eiger: Hurra! Nå er papirene på plass. I dag oversender jeg med UPS fölgende dokument til Sjöfartsdirektoratet:
kopi Builders Certificate
Bilde på merking av kjennesignal LG3630
En bekreftelse utferdet av meg som beskriver hvor båten er merket
Kopi på Kjöpekontrakten
Kopi på den svenske bruksanvisningen på båten – Av en eller annen grunn hadde det i seinere tid kommet fram at også denne skulle medfölge i prosessen utferdet på ett skandinavisk språk, ELLER på det språk som nytted der båten först ble tatt i bruk. – Tja… Tysk eller fransk? Båten ble jo hentet i frankrike, men solgt via Tyskland… PUH!

Til Skipsregistrene ble fölgende papirer sendt i orginal:
Builders Certificate
Invoice / kvitering på at selger er eiger av båten
Kjöpekontrakt mellom selger og meg
Skipsskjöte (Bill of Sale) mellom selger og meg.

Nå er nok alt på plass, og det er bare å vente på at papirene blir behandlet og at Banken kan overföre pengene….?
Kyss meg mitt i Rävva! Var det så enkelt så hadde jeg ikke giddet å skrive en avhandling om det!

Mail fra Björg Ovaldsen mandag 8. september:
——————————————————————-

Skipsregistrene mottok i dag en forsendelse av dokumenter fra Selger i forbindelse med innmelding av ovennevnte fartøy i NOR.
Beklageligvis er disse dokumentene ikke tilstrekkelige for at registrering kan foretas.
Dokumentene fra verft til første eier- Builder’s Certificate og Bekreftelse for at fartøyet er levert til kjøperen – er OK.
Dokumentasjonen for overdragelsen fra Blue Ocean Yachts GMBH til Selger er ikke god nok.
Her trengs et originaldokument som bekrefter overdragelsen, hvor selgers signatur og at vedkommende er autorisert til å tegne firma er bekreftet av Notarius Publicus – samt at notarens signatur er legalisert ved Apostille i Tyskland.
Skipsskjøte fra Selger til deg ser ved første øyekast tilforlatelig ut – men det er strenge krav til vitnebekreftelse på dokumenter som utstedes utenfor norske grenser. Selger må nok ta turen til den norske ambassaden i Stockholm (se adr.vedl) og legitimere seg og undertegne på et nytt skipsskjøte og ambassaden bekrefter hans underskrift, alternativt må han legitimere seg overfor Notarius Publicus i nærhet av der han er bosatt. Det må i tillegg bekreftes at kjøpesummen nå er oppgjort/betalt.
Fra Frankrike, Tyskland samt Sverige må det fremskaffes enten slettingsattester eller attest om at fartøyet ikke har vært registrert. Dokumentene må være i original. Attestene må legaliseres i Frankrike og Tyskland ved Apostille (dvs. bekreftes utstedt av riktig myndighet) – i forhold til Sverige er dette ikke nødvendig.
Din norske representant må utfylle og undertegne på erklæring om nasjonalitet (for enkeltperson) hvor hun bekrefter at hun er oppnevnt som representant for deg, at hun er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Gebyr for innmelding kr.1.750,- betales til konto 7694.05.01616 merket LG3630 når forannevnte dokumenter sendes til NOR.
Imøteser ovennevnte så snart som mulig og senest innen 30. oktober 2008.
——————————————————————-

What the fuck!?!?!?!?
Er det noen som ser problemet her ved förste öyekast?
Skipsregistrene KREVER altså dokumentasjon på at kjöpet er oppgjort og betalt FÖR de kan sluttföre den omfattande prosessen som har ETT ENESTE MÅL – Å gi banken den garanti de TRENGER for å kunne utbetale pengene til selgeren! Hvilken dum jävel av en byråkrat har pönska ut dette kukstykket?

Som om ikke dette er nok: Dokumentasjonen for overdragelsen fra Blue Ocean Yachts GMBH til Selger er ikke god nok.
Her trenger vi jo naturligvis ett Bill of Sale mellom det tyske firmaet Blue Ocean Yachts og selger i tillegg til ett Certificate of Non Registry – altså ett dokument fra tyske myndigheter som beviser at båten ikke har heftelser registrert i Tyskland.

Det er nå en heftig mailaktivitet mellom meg og selgeren av båten den 8. og 9. september. Nå er det jo for seint å gi opp. Selgeren er rimelig frustrert over mangel på informasjon fra myndighetene. En person sier halve sannheten. En annen bare tilföyer litt og den tredje skal ha alt på stell, men har vanskelig for å sette ord på det. Inkompetens er ett ord som ligger litt i vinden for tiden, men vi innser begge at det ikke nytter å krangle hverken med hverandre eller med myndighetene. Jeg mailer han og ber om at vi ser på alternative lösninger da jeg ser at dette vil ta tid. Her er A B C planen selger kunne overveie:
—————————————————————————-
PLAN A:
Målsättningen i PLAN A är att få fram dokumenten snarast. Jag ger järnet på måndag och kontaktar PA Malmberg för att jaga på honom. Om inget hänt så kanske jag t.o.m. beger mig ned till Höganäs för att på plats trycka på.
PLAN B:
Vi delar på varvsavgiften i Oxelösund (förutsatt att det finns plats kvar). Ca. 15000:- var.
Fördelen för dig är att båten då kommer att var servad, vaxad, polerad och ordentlig genomgången till sjösättning i vår.
PLAN B innebär även att du avbetalar med 5000:-/månad tills du hittat finansiering av resten, alternativt att vi fått ordning på dokumenten. November-April totalt 30000:-. Slutbetalning senast i maj 2009.
PLAN C:
Jag/vi seglar ned båten till Malmö (om jag hittar en lucka i kalendern).
För att detta alternativ ska vara attraktivt för mig så vill jag ha en handpenning på totalt 15% inkluderande det du redan betalt, d.v.s. 120000:-. Slutbetalning senast i maj 2009.
I plan B och C så måste vi skriva ett nytt avtal och jag står för försäkring av båten tills att den är fullt betald. Jag hoppas verkligen att jag kan få fart på PA under nästa vecka så att det löser sig enligt PLAN A.
Efter allt jobb vi lagt ned så skulle det kännas mycket jobbigt att lägga av nu när vi är så nära.
—————————————————————————-

Som dere ser så var vi meget näre å gi opp hele prosessen. Plan B var jo ikke så attraktiv for meg ettersom jeg kunne ende opp med å betale mye penger på en båt som aldri ble min. Plan C var utenkelig ettersom jeg skulle fullfinansiere båten og ikke hadde kapital til å löse inn så mye penger. Nå var det jo allerede sent på hösten og båten måtte snart finne vinterhavn…

Jeg kontakter den Svenske importören av Beneteau som også var innehaver av det tyske selskapet Blue Ocean Yachts for å få han til å hjelpe meg å få frem de nödvendige domuentene. P.A. Malmberg som i sin tid solgte båten kunne da fortelle at han nå kun var ansatt hos den svenske importören og at hans tidligere selskaper i Sverige og Tyskland var disolvent – Konkurs! Han kunne derfor ikke hjelpe oss med en dritt! Etter mye om og men og vondt i viljen hos godeste Malmberg fikk jeg og selger sammen presset nok saft av sitronen til å få adressen til den tyske konkursbestyreren.

Jeg forfattet nå en epost til Dr. Tobias Karsch hvor jeg forklarte situasjonen og spurte om han hadde myndighet til å utstede ett slikt dokument på vegne av Blue Ocean yachts GmbH i Tyskland. Svaret var nedslående. Han mente at han som bobestyrer ikke kunne dokumentere dette, men henviste meg til en Notar ved navn Schröder som kanskje kunne hjelpe meg. Etter mye mailing fram og tilbake kunne notaren bekrefte at Dr. Tobias ikke kunne skrive dette dokumentet da han likevel IKKE var oppnevnt bobestyrer. Han var kun representant for bobestyreren. Hun kunne derimot skrive dette dokumentet og bla bla bla – etter utrolig mye om og men og en stor mengde flaks fikk vi til slutt ett Bill of Sale. Det var med stor lettelse jeg den 2. desember fikk epost fra Mr. Schröder om at ett Bill of Sale var på vei i posten.

Ett Certificate of Non Registry kunne de derimot ikke hjelpe med. Dette måtte vi ta via Tyske myndigheter. I Tyskland finnes det ikke ett sentralt register for slike saker slik som vi er vanst til med brönnöysundregisteret. I Tyskland har vert fylke sitt register. Med min rustne skoletysk fra 9. klasse og tyskernes vegring mot verdensspråk som engelsk skjönte jeg at her var det bare å ta hjelp av diplomatiet. Jeg mailet til det Norske konsulatet i Kiel og forklarte situasjonen til en meget hjelpsom dame som het Camilla Singert. Hun kontaktet Amtsgericht Kiel på mine vegner og fikk de til å skrive dette dokumentet, MEN – så skulle det jo bekreftes av notarius Publicus og siden med Apostille…. Hvor svett kan man bli?
Tyskerne er kjendt for å jobbe kjapt, men, maken til byråkrati er nok ikke de vandt med heller. Dette tok tid kan jeg melde. Förste kontakt med konsulatet i Kiel var i slutten av oktober. Dokumentet ble sendt derfra 4. desember.

Onsdagen 10. desember får jeg ny epost fra Björg – ja, for vi er jo på fornavn nå som vi har mailet såpass mye det siste halvåret…
Hun skriver fölgende:
Hei! Jeg kan glede deg med at attesten kom i dag. Brönnöysundregistrene er Ajour pr. 04.12 Jeg må avvente ferdigstillelse av saken til Brönnöysundregistrene er ajour med 05.12 som er dato for innmelding i NOR

JESS FOR FAEN! Nå handler det om timer og minutt. Denne tunnelen har vore lang men lyset i enden er forbanna vakkert! – en liten stund…

Nå er jeg i full dialog med banken igjen. Nå skal alt fikses og jeg skal gjöre meg klar for å dra til Oxelösund og hente skuta mi. Fytte rakkern som jeg gleder meg, men nå er det bråttom! Jeg vil jo få båten hjem til Malmö för jeg selv skal hjem til mor i Norge på juleferie… Må jo regne 14 dager på turen med tanke på korte dager og fare for dårlig ver… – Men jeg er jo ingen julemann. Jeg tilbringer gladelig julafta om bord i Playmate med boksemat på papptallerken. Hjem SKAL den!

Jeg er selv i Målöy nå og tropper opp i banken personlig. Skal signere lånedokumentene og få alt på plass. Men her möter jeg nye problem. Båten skal forsikres slik at banken har full sikkerhet for sine penger. Selskapet jeg ville bruke kunne etter mye om og men ikke godkjennes av banken. Gjenstridige som er mitt gamle norske selskap kunne ikke forsikre båt i utlandet. Hva gjör vi nå?
Helene i Sparebanken Sogn og Fjordane hadde aldri för vert bort i lignende situasjon og jobbet på spreng for å få alt på plass. Men hun måtte stadig kontakte andre for å finne svar. Til slutt kom vi fram til at Norwegian Brokers kunne stille den sikkerheten banken forlangte selv om jeg ligger utenlands med båten.

Jeg reiste nå til Oxelösund sammen med en kammerat for å treffe Selgeren som ville vere med på seilingen fram til båten var betalt – altså pengene på konto!
Nå var vi sikre på at alt skulle löse seg og vi startet derfor turen sörover den 11.desember 2008