Torsdag 30.7 – Nesoddtangen

Kom seint hjem fra jobb og dro til båten umidelbart. Det var meldt ett grisever og båtfolket ble oppfordret til å tjore seg fast ved kai. Jeg avslo pent en invitasjon om å overnatte hos Hilde og Eddy da jeg ville se til båten. Jeg hadde jo Jolla til Mats fortöyd ved bauen og ville ikke knuse hverken den eller min egen båt. Det hadde pösregnet i Olso noen dager og Mats var ikke hjemme. Båten hans var när ved å drukne da jeg kom. Heldigvis ligger havna i le for det meste av griseveret som kom og jeg tror faktisk jeg til og med fikk meg en times sövn i löpet av natta. Det hadde nok vore verre andre steder. En fraktebåt med ett mannskap på 6 gikk ned ved Koster og ved Langesund gikk en annen på grunn og begynte å lekke olje. En tredje båt var sporlöst forsvunnet…

Fredag 31.7 klokken 11.00 – Avreise Nesoddtangen

kort motortur inn til Kongen der jeg mötte Eddy. Båten hadde jo ikke vore på land i vinter og mine forsök på å gni bort mökka hadde strandet med vondt i viljen og dårlige vaskemidler. Etter en halvtime med Eddy skinte den som ny! Dessuten fikk jeg varmt vann på landström da Eddy kjapt konstaterte at kontakten ikke var i… Toalettet ble også fikset på noen minutter slik at det ikke siger skitvann tilbake i skåla. Det er utrolig hvor lite som skal til når en veit hva som skal gjöres. Varmeren min greide vi derimot ikke å fikse da hovedkortet må inn til service. Jeg var likevel strålende fornöyd! Vi kjörte nå inn til Herbern på Aker Brygge, handlet og koste oss. Ut på kvelden gikk vi en tur på Brygga og satte oss på en lekter med god musikk. Da det begynte å bli kaldt satte vi oss over til 2 damer fra Bergen for å få varme fra en gassvarmer. De satt og pratet med hverandre uten å vise oss noen interesse, og det samme med oss. Etter en stund så spurte jeg den ene av de om det var Bergensere på bytur? Ha ha – det tok 5 minutter så var de forduftet )

Lördag 1.8 klokken 11.30 – Avreise Aker Brygge

En riktig fin dag. Restene av uveret var borte og på Huk låg folk og solet seg. Vi gikk for motor. Ved Dröbaksundet viste Eddy meg “Hullet i muren”. En mur som ble bygd mellom verdenskrigene for å presse de store båtene på rett side gjennom det lett kontrollerbare sundet. Muren stikker bare 50 cm under vannflaten og mange småbåter går på grunn her hvert år.

Da vi ankom Horten klokken 16.30 fikk vi ligge på utsiden av en gammel sköyte. Om bord var 3 eldre menn som vi kom i prat med. De tok imot oss og jeg böd på ankerdram. För vi visste ordet av det hadde vi fått sett örten gamle renoveringsobjekt og fått vite mer om Hortens historie enn jeg gjerne ville. De tilhörte en forening som restaurerte gamle båter og var tydlig ensporet opptatt av historie og kystkultur. Så flott at det er noen som tar vare på dette, men herregud da! Det finns vel visse grenser? Jeg og Eddy ble så törste av all historien så det endte med en bytur i Horten også!

Söndag 2.8 klokken 11.30 – Avreise Horten

Glade for at de hyggelige gamle gubbene ikke stod klare med flere historieforelesninger satte vi fart ut sundet og kjörte mot Koster. Det ble motorkjöring i dag også gitt – Faen, hvorfor kjöpte jeg seilbåt i grunn? På turen fikk vi besök av svermer med hvepsefluer. Båten såg ut som ei likskute da vi ankom Koster klokken 18.30. Akter var det fullt av fluer som vi hadde slått ihjel. Litt skuffet av å ikke ha sett ett eneste spor etter forliset gikk vi på restaurant og kjöpte krabbe og blåskjell )

Mandag 3.8 klokken 10.30 – Avreise Koster.

Fortsatt ingen spor etter forliset. Vi fikk nå höre at båten hadde sunket på over 100 meters dyp og at de savnede sansynligvis befant seg inne i båten. Det var en litt spesiell fölelse å vere i området hvor kollegaer hadde satt livet til for bare ett par dager siden i fryktelig uver. Nå var det knapt så det gikk å seile her. Vi heiste klutene og seilte en times tid för vi konstaterte at vi aldri ville komme noe sted uten motor. Vi startet opp og ankom Gräbbestad klokken 15.10
Her var det ett yrende båtliv til tross for surt og vått ver. På kvelden russlet vi på byen. Det viste seg at den Svenske prinsen var på samme sted, men det fikk vi först vite senere.

Tirsdag 4.8 klokken 12.30 – Avreise Gräbbestad

Endelig llitt bedre ver. Mer motorkjöring, delvis innaskjärs i en fantastisk skjärgård.
Ankom Smögen 17.15. Der gikk vi på land og går oss rett på Eddy’s tidligere arbeidsgivere på Kongen – forhandleren av Princess båtene. Ellers var det merkelig stille i Smögen. Trodde der skulle vere mer liv. Det var mye båtfolk der, men lite fart.

Onsdag 5.8 klokken er rund – Avreise Smögen.

Strålende solskinn og flau vind. Nå skal det jaggu seiles samma hva! Med fokken ute gikk vi for mellom 1 og 2 knop… Kjedelig, men vi hadde hvertfall sol. Greide til og med bli litt solbrent på turen. Ankom Lysekil en eller annen gang til ett vakkert syn. Rett over havna for oss låg en seilbåt med 3 unge, nydelige jenter!
Töfft! – ok, jeg har seilet Malmö – Målöy, Målöy – Oslo mer eller mindre aleine, men det er faktisk mer imponerende med 3 unge jente i seilbåt!

Etter å ha russlet opp i sentrum en tur og var på vei tilbake til båten, fikk vi se ett skilt med elektriker sökes. Vi stoppet opp og fikk se 3 gutter som hadde lånt foreldrenes gamle seilbåt. De hadde problemer med både det ene og det andre. Flere hadde tilbydt sin hjelp men ingen hadde funnet feilen. Vi syntes litt synd på de og Eddy tilböd sin hjelp. Jeg spurte om de hadde sett de 3 jentene tvers over havna. Svaret som kom var noe sånt som at jenter finnes det nok av – elektrikere derimot er det faen ikke mulig å få fatt i! Etter 15 minutter fungerte alt igjen. Guttene var kjempegla og da vi senere kom tilbake stod det takk for hjelpen på samme plakat. Vi inviterte de over i båten og drakk litt sammen. Etter en stund ba jeg de om å hente jentene i båten tvers over. De kom tilbake med damene på slep og retning byens disko. Vi hang oss selvfölgelig på, og her fikk jeg läre ei lekse jeg seint kommer til å glemme…

Vel ute på dansegulvet sammen med gutta og jentene var det jo bare å vrikke på beina og forsöke å fölge musikken. Vekslet noen blikk med min favoritt, og plutselig kommer hun og drar meg over dansegulvet med beskjeden: Vi skal i baren! – Å faen! My lucky day!!! Hun var nydelig pen, litt ung men ellers ganske när en 10ér ) Vi pratet litt sammen og jeg fikk fölelsen av at her var egget lagt. hun var på vei til å flytte til Moss og fant det ekstra interessant at jeg var nordmann… Så skulle jeg betale for drinkene og dro frem visakortet med bildet av den tidligere bikkja mi på… Det var intet sjakktrekk – hvertfall ett fryktelig dårlig ett, for jenta fattet interesse for bildet og ville se… Så snudde hun kortet og fikk se personnummeret mitt – regner med hun var bra i hoderegning til blondine å vere, for plutselig var jeg helt uinteressang for henne… FAEN! Eddy visste knapt om han skulle le eller gråte på mine vegner…

Torsdag 6.8 klokken 10.30 – Avreise Lysekil

Våknet med en dundrende hodepine, bakfull og deprimert… Sola skinte som besatt og fuglene sang… Eddy mente at ett morgenbad ville gjöre susen, men jeg nölte lenge… Dvs, helt til jentene i båten tvers over våknet til liv. Plutselig var det full aktivitet hos oss med stuping fra båten og greier. Her var det bare å gjöre sure miner til slett spill. Da jentene löste tampene og dro vinket vi og önskte de god tur… – Jöss, jeg tror badet hjalp for jeg var ikke like fyllesyk lengre og i ellers mye bedre hummör…

Selv satte vi kursen mot Göteborg. Flau vind og mer motorkjöring. Stoppet båten og badet i 25`C, men manetene satte en liten demper på badelysten. Det var utrolig med båter i sjöen, men få som gjorde noen fart for seil. Vi ankom Göteborg klokken 20.00 og la til innerst i havna ved Operaen, midt i smöröyet for alt. Her ble jeg til Mandag.

Ute på byen på fredagen ble vi sttende og spise tett intil ett yngre par siden det var fullt over allt. Intimgrensen var på en måte brutt, så vi begynte å prate med de. De kom fra Karlstad og skulle ikke på Madonna konsert. Båtracet som var i byen tror jeg ikke de hadde fått med seg. de hadde tenkt seg på liseberg, men pga konsertene med Madonna og båtracet så fikk de bare hotellrom en natt. Vi ble dus og gikk sammen på byen. Det endte med at vi bestemte oss for å dra på båtracet sammen neste dag og at de kunne overnatte hos oss på båten neste natt. Som sagt så gjort. Lördagen ble helt fantastisk med orkesterplass på havets Grand Prix der en nordmann som Eddy har jobbet for gjorde det svärt godt. Det var villt å se båtene kjöre i den hastigheten, og hvilke bröl! Helrått, og vi satt på svaberget nedenfor en festning der de kjörte forbi. mellom slagene badet vi og koste oss. På kvelden ble det en ny fuktig bytur. Har aldri sett så mye folk ute på byen noen gang. Madonnafeberen herjet og veret var strålende. Det var bortimot umulig å slippe inn noe sted, men vår nye kompis johan hadde en kompis med VIP pass – han ordnet oss inn på ett fett disko i 3 etasjer som var fyllt til randen med alle mulige slags “eye candy”.

Söndag dro Eddy hjem, og jeg tok en tidlig kveld, sliten som en godt brukt sokk.

Mandag 10.8 klokken 12.00 – Avreise Götebrog

Da jeg forlot havna var det lettskyet, lunt og godt. Da jeg rundet operaen ett steinkast unna blåste det opp og skyet til. Det tok ikke lenge för det regnet hunder og katter. med vinden midt imot ble det motorkjöring også i dag… Ankom Varberg 21.30

Tirsdag 11.8 klokken 11.00 - Avreise Varberg.

God, sterk seilvind i dag, men mye krappsjö. Valgte nok en gang motor da jeg ikke ville senke kjölen pga av en lekasje i foringene til sveivemekanismen. Med så mye krappsjö ville det garanter skvette saltvann inn i salongen. Kan se ut som seilsessongen er over for denne gang…
Ankom Falkenberg klokken 14.30 og venter nå på bedre ver for etappen ned mot Helsingborg. Blåser stiv kuling ute…

Lördag 13.6 klokka 15.00 - Avreise Målöy

Min mor blei med på turen nedover til Bergen. Det blei motorkjöring på vei mot målet, men llikevel en lärerik tur. Da vi kom ned i Fröysjöen la jeg kurs på plotteren med opplösning på 6Nm. Da skjedde 2 ting. Först viste det seg at kartet i den opplösning er alt for unöyaktig selv i en fjord som er såpass åpen. Kursen jeg hadde lagt gikk rett over land! Dessuten viste kartet ei öy midt i den åpne fjorden. Eg kikka og kikka. Hadde aldri sett noen öy der tidligere, men litt usikker på mine egne lokalkunnskaper så begynte jeg å lure på om öynene spilte meg ett puss. Öya på kartet var jo så stor at den umulig kunne oversees. Da gikk jeg ned på 3 Nm opplösning på plotteren og da var der plutselig ingen öy… Jeg kjörte rett over “öya” og målte ett par hundre meters dyp, så den plotteren er ikke alltid til å lite på…
Uten mer dramatikk ankom vi Kalvåg klokka 18.30.

Söndag 14.6 klokka 08.30 – Avreise Kalvåg

Nå var jeg sugen på seiling og vinden var god. Jeg la derfor kursen ut i havet og heiste seil. Vi fikk god bör og gjorde rundt 5 knop utover. Mamma ville gjerne gå närmere land, men inn i den paddemarka var jeg ikke interessert i å gå. Det var masse skjär i sjöen hvor jeg kunne se bölgene bryte så jeg holdt godt ut. Etterhvert ökte vinden på til kuling styrke akter ifra. Bölgene var 3 til 4 meter og meget krappe. Vi gjorde god fart på mellom 6 og 7 knop. Plutselig greide ikke autopiloten å fölge med lenger og båten tverset i en bölgedal. Jeg tok rattet og gikk imot bölger og vind. Det blei en skikkelig hopp og sprett opplevelse. Jeg bestemte meg for å fire seglene og fortsette for motor for jeg turde ikke å snu båten i den krappe sjöen for seil. Når båten er snudd ville det vere umulig å få opp igjen storseilet.

Vi fortsatte altså ferden ned mot Sognefjorden for motor. Vinden öket i styrke og bölgene likeså. De störste vil jeg tippe på rundt 6 meter. Mamma hadde akkurat gått ned i salongen da 2 brytende bölger tok oss igjen og fyllte cockpiten med vann. Heldigvis var dörene lukket så det kom ikke vann inn, men faen så jeg skvatt! Blaut på beina ble jeg òg. Mamma tok det hele med stor ro, men det var jo ikke ho som ble blaut )

Da vi hadde passert Sognefjorden og kom innaskjärs ble det mye roligere og sola tittet til og med fram. Vi bestemte oss for å fortsette ei stund til… Det skulle vare heilt til vi ankom Bryggen i Bergen klokka 00.15.

Tirsdag 16.6 klokka 14.00 – Avreise Bergen

Herfra blei det en kort motoretappe ned til Austevoll der min Frontier-kollega John Strömdal hadde fikset plass til båten mens vi var på jobb. Ankomst klokken 17.30

Onsdag 1.7 klokka 16.00 – Avreise Austevoll

Rett fra jobb og rett i båten. Startet opp og kjörte nedover mot Bekkjarvik der jeg stoppet for å proviantere og bunkre vann og diesel. En nydelig plass der jeg gjerne skulle ha overnattet, men ettersom jeg nå hadde litt dårlig tid til å nå festen på Tjöme så ville jeg gjerne komme lengre. Ankom Bekkjarvik klokken 17.00 og var der vel en time för jeg fortsatte mot Bömlo der jeg campet ved Skogbu Badeland. Inn dit var det en liten trang innseiling mellom 2 holmer. Det var så trangt at de hadde satt opp rör langsetter for att båtene ikke skulle komme for närme skjärene, men vel innenfor åpnet det seg en meget trivelig stille havn. Ankomst klokken 22.00

Torsdag 2.7 klokken 10.00 – Avreise Bömlo

Strålende sol og vindstille. Litt dis etter 2 uker med solskinn, men ikke antydning til seilvind. Forsökte å heise klutene i den lette brisen ved utlöpet av bömlofjorden, men nytteslöst. Ankom Haugesund for motor klokken 14.30 der jeg mötte onkel John og kusina mi Anita og hennes familie. tok de med på en liten runde på fjorden i haugesund för vi avsluttet dagen med grilling hos Anita og hyttebesök.

Fredag 3.7 klokken 10.30 – Avreise Haugesund

Fortsatt vindstille og pent ver. Trött som pokker forsov jeg meg og kom seint avsted. Skulle möte onkel John i Tananger for å besöke tante Ellen som var på opptrening etter ett slag. Heldigvis var det fullt på ferga og onkel John var også sein og hadde ikke selv kommet til tanager da jeg ankom klokken 15.30

Lördag 4.7 klokken 07.15 – Avreise Tananger

Jeg var litt nervös da jeg dro avsted for det var mye dis og tiltagende tåke. heldigvis ble det aldri verre, men sola slapp ikke igjennom. Jeg lurer på hvor mange som har hatt gleden av å se Järens Rev ligge så stille? Det var ikke en krusning på sjöen og nesten ikke antydning til havsdönninger engang… Seile kunne jeg hvertfall drite i de förste timene så tiden ble brukt til å surfe på nettet i stedet. Först ut på ettermiddagen kom det litt bris aktenfra og jeg satte seil og motorseilet ned mot farsund. Jeg gikk nå videre inn Lyngdalsfjorden til Aunevik der jeg dragget opp. Her var det flere onkler og kusiner som skulle besökes. Denne gang Odd og hans kjäreste, og Trine og hennes mann. Ankomst klokken 22.30

Söndagen hadde jeg med Trine og hennes mann på en frisk seiltur på Lyngdalsfjorden för vi grillet hos Odd.

Söndag 5.7 klokken 18.30 – Avreise Aunevik

kjörte motor til Farsund. Ikke fordi det ikke var vind å seile i, men fordi det blåste så inn i helvete! Kastevinder fra alle hjörner og båten krenget som ei ku uten seil. Hadde liten tro på at jeg skulle runde Lindesnes neste dag. Ankomst farsund klokken 20.00

Mandag 6.7 klokken 11.00 – Avreise Farsund.

Faen sprette! Helvetes flaks jeg har. hadde bestemt meg for å gå rundt Lindesnes om veret tillot det. Det närmet seg jo tiden for fest på Tjöme så her var det bare å henge i. Men hva skjer? Jo jeg ligger på orkesterplass midt på torget, våkner av å få servert ferske rundstykker på båten. Veret var strålende, og mens jeg sitter og nyter frokosten så kommer en eller annen radiokanal som er på turnè og begynner å rigge seg opp like ved skutesia mi… Massevis av nydelige skapninger og kikke på og god musikk på fyldig volum ble spillt. Fremfor meg låg ett eldre par i seilbåt som ristet på hodet og ville videre… Det ville definitivt IKKE jeg!

Men, men – veret var for fint til å ikke komme seg forbi Lindesnes. Akkurat når morroa skulle til å begynne kastet jeg tampene og bega meg ut fjorden. Utrolig nok var det nesten ikke vind utenfor Lindesnes heller. Ble hovedsaklig motorkjöring til Lillesand der jeg ankom i ett forstyrtende plaskregn klokken 23.30
- Regnet varte bare en times tid, men var meget intenst, men det var egentlig godt for det var så lummert för det kom at til og med klärne i baggen var blöte. Om du dro hånden over den rustfrie pulpiten på båten så var du blaut i hånda etterpå!

Tirsdag 7.7 klokken 12.30 – Avreise Lillesand

Etter en snartur i land for å proviantere fortsatte jeg ferden videre mot målet. Hadde brukbart ver og litt vind skrått aktenfra ble benyttet til Motorseiling. Gikk langt ute og kjedet meg mest med internett. Ankom Risör klokken 22.00

Onsdag 8/7 klokken 12.00 – Avreise Risör

Seilte i medvind for styrbord låring, men vinden var for svak og stöttet for motor. brukbart ver med lett overskyet og perioder med strålende sol. Rakk å svi meg litt… Ellers var turen like kjedelig og begivenhetslös som dagen i forveien. Ankom Tjöme klokken 22.00. Der ventet Lina’s far ved kaia, og etter å ha anvist meg plass på bryggen kjörte han meg til Lina der festen allerede var godt igang. Lina er en god arbeidskollega fra Island Frontier og sommerfesten hos henne samlet hovedsaklig jobbkompiser fra frontier. De blei en fin fest som varte i 3 dager – da lördagen kom var alle slitne og ingen orket mer ) BTW – Betalte 30 kroner i havneavgift på Tjöme – i juli!!!

Söndag 12.7 klokka 11.30 – Avreise Tjöme

I dag låg forholdene til rette for seiling… – bortsett fra hos kapteinen – Sliten og trött etter helga orket jeg ikke bry meg med seiling. Dessuten var det mye båt på fjorden og trangt og jävlig. Kjörte motor hele veien til Kavringen Marina på nesoddtangen der jeg ankom klokken 19.00 og mötte Eddy og Hilde – ett vennepar som jeg bodde hos en tid i Oslo for over 10 år siden. Eddy dreiv tidligere ett firma for båtservice i Oslo, og har rimelig peiling på båt. Det endte med at jeg inviterte han med på turen nedover svenskekysten. Göy med litt selskap, og morro med noen som er båtkyndig både hva gjelder navigering og vedlikehold. Dessuten så er det en fyr med humor som ligger meg godt for hjertet. Eddy takket ja med det samme etter å ha fått ett nikk fra kona )

Mandag 13.7 klokken gud veit hva… – Avreise fra Kavringen

kjörte en sjarmöretappe inn til Aker Brygge bare for å bli bemött at ett skikkelig grisever med torden og kraftig regn. Fölte meg ikke särlig velkommen og rundet tilbake til Nordsiden av Nesoddtangen der BatMats hadde ordnet meg kaiplass under en ny arbeidsperiode på Island Frontier. Mats, en gammel skolekompis fra Oldedalen, mötte meg og bydde på nydelig middag. Tok tidlig kveld og pakket og gjorde sjöklart…

Etter den lange turen hjemover mot Målöy gikk lufta litt ut av ballongen angående oppdatering av bloggen. Det var for mye annet som opptok tiden hjemme. I skrivende stund har jeg nettopp passert Dröbaksundet på vei sörover mot svenskegrensa og en kompis fra Oslo, Eddy, står ved roret mens jeg nå skal pröve å oppsumere tiden som har gått siden ankomst Målöy.

Målöy Fredag 29.5 klokken 19.45

Tor Magne, en barndomskompis fra Blålida og barna hans blei med en tur til Silda, ei lita nesten fraflytta öy rett nordöst av Målöy. Her finnes det ett gammelt naust som er ombygd til restaurant, noe som er ett populärt utfluktsmål for båtfolket i området. Vi stoppet der en stund og koste oss med reker og noe alkoholfritt i glasset )
Det var derimot ikke alle som kom like beine i gangen som oss. Utover kvelden ankom flere festglade målöyväringer med höy partyfaktor stedet. Meg og Tor Magne önsket vi kunne overnatte i båten og ta oss en fest vi også, men med to barn i båten bestemte vi oss heller for å dra tidlig tilbake og unngå flere fristelser ) Klokken 01.00 var vi tilbake i havna i Blålida.

Torsdag 4.6 klokken litt over midnatt-

- satte jeg kurs innover Nordfjorden med Stryn som mål. Jeg har faktisk aldri kjört Nordfjorden på langs med båt tidligere og jeg trodde aldri at den skulle vere så lang. Faktisk nesten 50 Nm fra Målöy til Olden. På turen innover på natta var det dörgende kjedelig. Jeg fant fram pc’n og surfet der jeg kunne finne nettdekning. Jeg stilte inn autopiloten der jeg på kartet kunne se å ha fri passasje og konsentrerte meg deretter mest på de “gale tingene” – Dette resulterte i att jeg passerte ett oppdrettsanlegg med 10 meters klaring uten å vereklar over det för jeg hadde det på siden av meg!!! Oooops!

Etter passering Isane, der hvor fjorden svinger innover mot Lote – Anda fikk jeg ett nytt sjokk. Jeg gikk ganske närme land ettersom fjellet stuper ned i fjorden. Man forutsetter jo da at det også er brådjupt, og slik såg det også ut til å vere på kartplotteren. Dybdemåleren begynte derimot å vise alarmerende tall.. Först 7 meter og stigende, så 6 meter, 5 meter, 4,5 meter og slik fortsatte den opp til 3 meter. Da vrei jeg båten mot styrbord ut ifra land og den begynte å synke og det ble betryggende djupt igjen. Da jeg seinere fortalte Frode briksdal om dette kunne han fortelle å ha opplevd det samme på samme sted. Han hadde målt opp til 2,5 meter og hans båt stikker mer enn 2 meter djupt!

Klokken 08.15 ankom jeg Stryn og la meg til å sove. I 10 tida kom Vegard Björlykke og hentet meg og kjörte inn til sentrum. Kursen var peila rett mot Moods of Norway der jeg svei av 8000 på nye klär. Deretter blei det kafebesök og treff med flere kjente för vi reiste i Briksdalen.

Klokken 18.00 samme kveld satte jeg kursen videre mot olden der jeg ble mött av min gode barndomskammerat Arne Hovelsen og hans sönn. Det ble etterhvert foksomt i båten med mye besök.

Fredag 5.6 klokken 17.30 Olden

Etter å ha vore med på en fartsfyllt og spennande tur til Sandane med Rib’en til Briksdalen for å hente passasjerer fra ett fly tidligere på dagen, satte jeg nå kursen utover fjorden igjen. På Faleide var jeg innom en tidligere kollega fra Island Scout, Öyvind Fänn. Videre fortsatte turen utover til Nordfjordeid der jeg ankomm klokken 01.00 på natt til lördagen. Her var jeg ei lita uke for å besöke fattern og hjelpe til med litt maling på ett gammelt hus som er under renovering.

Onsdag 10.juni klokken 18.00 reiste jeg fra Nordfjordeid og ankom Målöy ved 23.30.

Torsdag 28.5 klokken 10.30 – Avreise Florö

Det var ett skikkelig grisever på morningen med regnskur a´la syndefloden på morgenkvisten. Vi hadde likevel ett mål om å vere i Målöy i 3 tiden så vi kom oss av gårde i halv elleve tida selv om det da såg rimelig utrygt ut for mer nedbör. Med kuling midt imot gikk vi mot Fröysjöen. Da vi kom dit hadde vinden roet seg til frisk bris og sola kom også frem.

Jeg syntes det var synd at Kristian ikke hadde fått seilt så vi satte seil utenfor Botnane da forholdene låg til rette for det. -Men för vi hadde fått satt seglene hadde vinden snudd – og den skiftet stadig vekk. Dermed var det ikke  så lett å få fart på skuta i retning målet. Etter en halvtime var vi lei og atter tilbake for motor.

Da vi rundet Hornelen fikk jeg plutselige vibrasjoner i båten, og jeg er redd for at det kanskje var en scen som satte seg på propellen, men det funker greit igjen nå.

Da vi kom til Blålida ved Målöy tok vi en äresrunde ved neset og flöytet opp til min mor og far som stod og ventet på oss. Molly og Terje var også ved kaia da vi la til klokken 15.30, så det ble en fin mottakelse. Den siste etappen var bare på 26 Nm.

Totalt på turen fra Malmö til Målöy har jeg altså brukt 16 dager inkludert pauser. Jeg har ifölge loggen tilbakelagt … Nm, har kjört motoren ca. 90 timer og fyllt ca. 160 liter diesel

Tirsdag 26.5 klokken 12.oo – Avreise Bergen

Det blei rimelig sein avreise fra Bergen. Av en eller annen grunn blir avreisa alltid utsatt når det er surt og kaldt ute.  Vi tok oss selvfölgelig også tid til en god frokost bestående av krabbe og godt bröd på  kaia för vi dro. På vei ut byfjorden mötte vi en ubåt som passerte oss ganske närt. Etter ei runde inn mot byen snudde den og fulgte oss ett stykke mot Asköy för den rundet sörover.

Vi gikk straumane nordover for motor.  I området ved Alvärsund er det fryktelig trangt og mange grunner, og også videre er det mange trange sund, så det er lite tjenelig med seilföring dersom du blir innhentet av hurtigbåter eller får mötende trafikk. Ved fonnestraumen var det så mye ström at jeg måtte overta roret for autopiloten greide ikke å holde kurs gjennom virvelen.

Da vi rundet ved Mongstad såg jeg igjen en annen godt bekjent båt av meg. Det var Skandi Admiral, eller Northern Admiral som den het da jeg jobbet om bord. Med den var jeg med fra Britisk side, over Biscaya nedover til Gibraltar og videre gjennom Middelhavet til Port Said i Egypt. En utrolig kjekk og trivelig båt å vere besetning på, og synd at det ble ett såpass kortvarig engasjement.

Vi fant overnatting i Eivindvik, like för Sognefjorden og la oss til der i 20.30 tiden. Vi hadde da tilbakelagt 40 Nm.

Onsdag 27.5 klokken 11.30 – Avreise Eivindvik

Sein avreise også i dag av samme grunn. Det höljet ned ute og ingen av oss hadde lysst å stå opp. Da vi endelig kom avgårde skein det opp ei stund og med vinden skrått bakfra motorseilet vi en stund med fokken ute til vi gikk inn i sundet på andre siden av Sognefjorden.

Da vi hadde fått den inn mörknet det til og ble trollsk ute, og plutselig var det som om noen slo meg i ryggen da capsen forsvant bortover sjöen.  Det var ei kraftig vindrås som plutselig slo til og brakte med seg ett skikkelig mökkaver. Det regnet småspiker og det var bare en ting å gjöre – krype godt ned under teltduken. På motor skulle vi normalt  hatt ca. 5,5 knop, men gjorde opp mot 7 knop da vinden tok tak i gummijolla på hekken.

Denne regnbya varte kanskje 15 minutter og ble så avlöst av 15 minutter solskinn för det samme hendte nytt. Med andre ord har vi hatt ett skikkelig ustabilt drittver i dag. Vi hadde også tidvis mye  og krappe sjöer, spesielt ved grunnene utenfor Atlöya.

Klokken 18.30 ankom vi Florö der vi overnatter i natt. Dagsetappen ble dröyt 39 Nm.  Etter fortöying gikk vi rett på Hjörnevikbua og nytte en kjempegod biff. I morgen håper vi på bedre ver slik at siste sjarmöretappen mot Målöy kan gjennomföres for fulle seil.

Torsdag 21.mai klokken 11.15 – Avreise Stavanger

Uff for ett pissver. Alle regler har ett unntak, men ikke at det regner småtroll når jeg kommer til Vestlandet.  Jeg startet motoren og satte kurs ut fjorden. Hadde fokken ute som stötte en liten stund, men da regnveret for allvor satte inn, da kröp jeg fremunder sprayhooden og forsökte skjerme meg for regnet. Ble motorkjöring heleveien til Skudeneshavn, og jeg var pissblaut når jeg kom frem selv om jeg bare hadde tilbakelagt 14 nautiske mil.

Onkel Per, som jeg var der for å besöke, kom til båten i 5 tiden på ettermiddagen. Han var gressenkemann og hadde fått kona på hytta, men han disket likevel opp med kylling og jeg fikk låne dusjen. Herregud så godt så gjennomfrossen og blaut som jeg var. Kunne jo dusjet på båten, men jeg kan love at det gikk med langt mer enn 20 liter varmevann når jeg hadde mulighet til å snylte en dusj!

Fredag 22.5 klokken 11.30 – Avreise Skudeneshavn

Jeg hadde tenkt meg å dra tidlig avgårde og se om jeg kunne nå helt til Bergen, men det regnet fossiler ute og jeg var ikke det minste sugen på å stå tidlig opp. Klokken 06.00 ble til 08.00 og så videre. Heldigvis avtok regnet utover dagen, og da jeg nådde Haugesund ved 14.30 tiden var det bare duggregn igjen. Jeg gadd likevel ikke å seile, men kjörte istedet med kalesjen oppe helt til det begynte å mörkne og jeg fant meg en idyllisk havn i Austevoll der jeg lå fortöyd klokken 23.15

Lördag 23.5 klokken 11.00 – Avreise Kolbeinshamn i Austevoll

Deilig å sove litt frempå. Hadde tenkt meg tidligere avsted for å få en god plass ved bryggen i Bergen, men puta var så god på morgenkvisten… Det var lite vind og jeg kjörte for motor hele veien. Solen titten nå frem og iblant var det nesten litt idyll å spore i vestlandsnaturen.

På veien mötte jeg ankerhåndterings skipet “Olympic Posseidon” som jeg tidligere hadde en kort vikartur på. Lenger nord, bare ett lite stykke sör for Bergen mötte jeg en ankerhandler fra Island Offshore – “Island Vanguard”.
Dette er jo sellskapet jeg jobber for så det var litt stas, og der var sikkert flere kjente ombord. Jeg var sikker på at denne skulle fölge leia sörover så jag la meg godt til styrbord. Island Vanguard såg ut til å fölge etter, men i det trange sundet regnet jeg med at de ville ha god plass og at det var derfor de ikke svinget med det samme. Jeg la meg derfor ennå mer mot styrbord… – Men Vanguard fulgte etter. Når de flöytet på meg var det nok ikke for å hilse for å si det slik… Jaggu faen skulle de ta av og gå inn imellom noen trange holmer og skjär der det såg ut som bare småbåter kunne gå, og jeg var nå midt i veien for de… Men en 360 manöver fikset dette lett og Vanguard kunne fortsette på sin kurs…

Da jeg kom til Bergen hadde det vore seilregatta på byfjorden og hele bryggen var full av seilbåter. Jeg la meg utenpå en rekke som nummer 6 fra Bryggen, men da premieutdelingen var over avanserte jeg til nummer 3 og fikk selv en annen utenpå. Det var en X-båt fra sjökrigsskolen som la seg på siden. De 4 unge om bord gikk på land og da eigeren av båt nummer 2 kom og hastigt ville avsted, da satt jeg der med en herrelös båt ved min side og skulle forhale… Hva faen gjör jeg nå?
Skippern i den innerste båten skulle vere behjelpelig og ta mine tamper og holde meg inn når båten imellom skulle gå, men med vinden litt skrått fremifra og en båt på siden fikk jeg for stor avdrift og var på vei inn mot båtrekken bak oss. Jeg ble derfor nödt til å starte og gi gass forover og skippern i den innerste båten hadde ikke annet valg enn å slippe tampen han holdt i… Nå lå jeg altså midt inne i byfjorden, bare noen hundre meter fra fisketorget og kjörte rundt med en herrelös båt på siden. Det var jo ikke så lett å manövrere, og det var mye trafikk der inne, men folk flyttet seg da de såg situasjonen og etter litt om og men kom jeg jo inntil min plass igjen.
Der stod ungdommene fra sjökrigsskolen og ventet. De hadde spankulert oppe ved fisketorget da de såg opptrinnet på fjorden og den ene jenta hadde utbrutt: “Faen! Er ikke det vår båt!?”

Nå blir jeg liggende i byen til tirsdag. Min söster Linda kommer og skal joine meg på reker om bord i kveld, og min bror Kristian kommer på mandag og skal bli med på siste etappe hjem. Jeg skal fordrive resten av tiden i Bergen med å spise skalldyr )

17.mai

Dagen startet ikke helt som jeg trodde. Det var ingen salutt og da jeg endelig kom meg opp i byen ved 11 tiden såg det ut til å vere full restaurantmodus på de bunadkledde norrbaggerna. Hadde jeg sovet over hele 17.mai og allt var over?

Neida…  Etter noen timer ringer tante Björg meg og lurer på om jeg vil komme hjem til henne på betasuppe og siden bli med henne og hennes nye familie inn til byen og se på folketoget ved 4 tiden. Ja, selvfölgelig ville jeg det! Björg hentet meg, og jeg fikk nå treffe hennes nye mann, hans barn og barnebarn med fler.  De har ett flott hjem med en skikkelig deilig grillstue. Kjempekoselig hadde de fått det  med fin utsikt over fjorden. Folketoget i kristiansand var imponerende med innslag fra forskjellige lag og organisasjoner. Gamle brannbiler, amerikanere og veteranbiler, idrettsfolk, krigsveteraner,  og russen avsluttet som seg hör og bör med Guru Josh’s Infinnity 2008 på full guffe! Det vil si -egentlig avsluttet ikke russen, men regnet. Toget hadde akkurat passert da regnet kom…

Mandag 18.mai klokken 12.00 – Avreise Kristiansand

Det ble en sein start for meg da jeg sov lenge og siden måtte opp i byen og få fikset med nytt trådlöst bredband för jeg kunne dra. Mobilen ville slett ikke leke modem lengre så her var det bare å investere…
Etter fylling av vann og diesel satte jeg seil på vei ut fjorden. Også hele veien forbi Lindesnes hadde jeg fin seilas med vinden skrått bakfra. Jeg ankom Farsund seint ved halv 10 tiden, og la meg midt i centrum for natten. 45 nautiske mil var da tilbakelagt.

19.mai klokken 06.00 – avreise Farsund

Fytte grisen så surt og kaldt det var! Jeg hadde ikke landström om natten, og siden varmeren ikke funker var det iskaldt i båten da jeg våknet. å innrömme at jeg ble liggende en god halvtime lenger enn planlagt. Ville stikke tidlig i ett forsök på å nå Stavanger denne dagen.

Da jeg kom ut fjorden og mötte havet var det noen ganske sväre havdönninger som tok meg imot. Jeg vurderte ett sekund å snu og gå inn igjen, men det låg en kystvakt ved utgangen så jeg  fölte litt sikkerhet med den til stede. Jeg regnet jo med at det var roligere sjö ett stykke ut ifra land. Dette stemte greit. det var mye roligere når jeg kom ut og fikk satt kurs.

På nytt var det dilemma med vind rett bakfra, men bölger fra siden. Jeg kjörte motor lenge, men da havdönningene hadde roet seg og blitt rundere gjorde jeg klart Genackeren. – Jeg hadde egentlig lovet meg sjöl å aldri heise denne aleine i båten siden det innebärer en hel del bevegelse på dekk, pluss at det er store krefter i sving. Jeg har jo bare en gang tidligere seilet med genacker. Da var jeg passasjer og det var nesten vindstille. – Men valget var lett. Uten genacker var det håplöst å seile, og jeg ville brenne all dieselen jeg hadde  på vei til Stavanger uten seil…

Genackeren kom opp rimelig greit og jeg fikk litt av ett kick av å ha klart å få den opp på egenhånd. Båten gjorde fin fart på rundt 6 knop til å begynne med, men etterhvert ble vinden kraftigere og jeg logget hele 9,5 knop på GPS’n!! WOW! Skal si det gikk unna. Nå var det bare en ting som uroet meg… – Hvordan pokker får jeg den ned igjen på en fornuftig måte heilt aleine??? Dette gnagde meg hele tiden. Da vinden ble mer ustabil og Genackeren svaiet fra side til side utenfor Jären, da gikk jeg frem og firte genackeren. Jeg gikk i sele på dekk, men det kjentes likevel litt utrygt. Det er jo ingen andre i båten som kan snu den eller gi en hjelpende hånd…
Genackeren kom fint ned og gikk naturligvis i sjöen. Den var drit tung å få opp igjen, men det gikk heldigvis bra. Nå kom slepejolla til nytte også, for med vinden i aktern ga den faktisk nok styrfart til at autopiloten holdt kursen. Dermed slapp jeg å gå for motor noe som selvfölgelig ikke er önskelig med ett seil i sjöen…,
Åh, for en herlig fölelse da genackeren endelig var nede… Det var  en helt fantastisk lettelse å ha fått den ned, selv om vinden nå igjen ble mer stabil og jeg nok med fordel kunne ha seilet med den i 2 timer til…

Klokken 20.10 låg jeg fortöyd i Stavanger og hadde da tilbakelagt 79 Nm
Jeg fikk da besök av Therese,  dattra til Björg. Sist jeg traff denne jenta var hun sikkert 9 år gammel. Nå var hun voksen – Steik så tiden går…

Onsdagen 20.mai var jeg helt utslått og brukte mesteparten av dagen til å sove i båten og se på film… En liten tur opp i lyslöypa og kjöpe mat bestående av hvitlöksdampede blåskjell – namm så godt, men etterpå tilbake i båten. Skulle så gjerne gått på byen, men er rett og slett sliten og trött. I morgen går ferden videre til Skudeneshavn, så det blir en kort seilas…

15.mai 2009 klokken 06.00 – Avreise Skagen
Dagen startet meget dramatisk. På plotteren kunne jeg se at om jeg skulle fölge skipsleia ved runding av neset så ville jeg bruke en time ekstra. Skipsleia går på 25 meter djup, så jeg syntes dette var litt unödvendig for meg som bare stikker 2 meter med kjölen nede. Jeg tenkte derfor å gå närmere land og på denne måten spare tid.
Det var store dönninger som kom inn mot Skagen, jeg vil tro at de var mellom 2 og 3 meter höye, og da jeg kom ut mot neset og endret kurs fikk jeg sola midt imot slik at jeg ikke såg hvordan bölgene bröt der ute. På plotteren viste det en 8 meters kurve så jeg skulle jo ha sjö nok under kjölen, og ellers så skal mine digitale sjökart vere merket med blått dersom det er grunner på under 3 meter. I denne sammenhengen stemte plotter informasjonen dårlig. Plutselig fikk jeg en svär bråttsjö inn fra siden. Jeg var sikker på den skulle fylle hele ccockpiten med vann, men den löftet båten bare galant til siden. Det föltes som den forflyttet meg hvertfall 10 meter, men sier jeg halvparten så lyger jeg hvertfall ikke. Jeg kloret meg fasst det jeg kunne og alt gikk bra.
Men – da jeg styrte imot neste bråttsjö og var nede i dalen på denne hörte jeg en dump banking i båten. Det ristet ikke i den så skroget var nok ikke ned på, men senkekjölen var nå slått lös og nede i salongen kunne jeg se sveiva til denne gå opp og ned som en jo-jo hver gang jeg var nede i en ny bölgedal. Hadde jeg ikke hatt senkekjöl hadde jeg nok slått sönder båten, men med denne flotte innretningen var ingen skjede skadd. Jeg kastet ett kjappt blikk på dybdemåleren som viste 70cm!!! Hvertfall 10 ganger hörte jeg at den var nedpå för jeg komm ut i djupere farvann igjen, men sant og si kan det like gjerne ha vore 20! Det var litt av ett adrenalin kick for å si det pent… Nede i salongen hadde det kommet inn litt sjövann gjennom sveivemekanismen til kjölen, men ikke mer enn litt sprut, kanskje en halvliter totalt. Det var hvertfall nok til at det viser sjösprut oppe under taket…

Fortsettelsen på turen gikk langt mer gemyttlig for seg. Jeg hadde hvertfall våknet nå og var med på det som skjedde rundt meg, og bra er det for det var mye trafikk i området.
Jeg satte seilene tidlig og gjorde god fart på rundt 5,5 til 6 knop, men sjöen hadde en ugunstig retning så det var vanskelig å seile da bommen stadig ble stående å slå. Jeg hadde vinden skrått inn 5 – 10 grader bakfra, og bölgene kom med 20 – 25 grader skrått inn bakfra. Med så store bölger ble båten gyngende i 8-talls bevegelser og det gjorde at bommen gjerne ville jibbe, og jeg var redd at beslagene vil bli slitt i stykker. Til slutt ble det til at jeg firte storseglet, startet motoren og motorseilet med fokken ute og gjorde på denne måten rundt 6 knop uten å kjöre motoren på mer enn 2500 omdreininger (normal marsjfart 6 knop for motor er 3200 omdreininger) 15 timer tok overfarten og i fölge loggen hadde jeg da tilbakelagt 84,90 nautiske mil.

Jeg hadde solskinn hele turen over til Kristiansand, men det var likevel kaldt så jeg kledde meg godt. Klokken 21.00 var jeg fortöyd i Kristiansand, en riktig perle av en by. Her ligger gjestehavna midt i centrum, og i stedet for båtslipp og industri er her nydelige parker og koselig bebyggelse rundt havna

[singlepic id=63 h=200 w=300 mode=web20]
I dag, den 16. mai ligger jeg stille og hviler. Har vore oppe i byen og kikket litt og i kveld blir det nok fuktig tenker jeg. Har hatt besök av en tidligere tante på båten i dag. Henne har jeg ikke sett på hvertfall 10 år, så det var meget koselig. Ei sprek dame som kom kjörende på Viragoen sin og entret båten med hjelmen i hånda )
Det blåser ganske friskt selv om det er ett strålende solskinn, og det skal det fortsette med ett par dager, så jeg kommer nok til å bli liggende her til det er forhold til å runde Lindesnes. I morgen blir det 17, mai feiring her, og jeg regner med å våkne med ett brak da jeg ligger bare 200 meter fra festninga der salutten skytes i morgen tidlig… Ikke regner jeg med å vere våken heller da jeg selvfölgelig skal ut på byen og se på russejentene i kveld )

Tirsdag 12.mai 2009 klokken 16.15 – Lagunen  Malmö
Avgangen ble forsinket med 15 minutter da jeg var delvis innesperret i havnen av båter som skulle maste på og sjösettes. På overtid greide jeg likevel å presse meg ut til slutt, men var noe nervös da jeg såg masta mi närme seg båten som hang i krana over hodet på meg. Gass spaken blei hardhendt brukt for å si det slik.
Vel utenfor havna konstaterte jeg det jeg hadde fryktet på forhånd. Den friske vinden stod rett imot og hele veien opp mot Råå foregikk i stampesjö. Gjennomsnittelig bölgehöyde på vel metern og med brytende maxbölger på opp mot 2,5 meter.

Da jeg kom utenfor Landskrona kom jeg borti noe rotsjö som fikk båten til å gynge i en merkelig 8-talls bevegelse. Jeg hadde fenderne opplagt på dekk, og denne bevegelsen fikk de til å ramle ned på siden etter snörene, men den ene ramlet i sjöen. Med bare 5 fendere om bord har jeg ingen og miste og det ble litt mann over bord trening i det trange sundet. Jeg fikk til slutt reddet fenderen og fortsatte til Råå der jeg ankom klokken 21.15, og deretter tanket og overnattet.

Onsdag 13.mai 2009 klokken 07.15 – avgang Råå havn
Jeg hadde ved avreise ett nydelig ver og var optimistisk til å få seilet litt da jeg såg at jeg hadde en gunstig vindretning denne morgenen. Jeg startet likevel for motor da jeg ikke ville seile forbi den sterkt traffikerte og trange passasjen mellom Helsingborg og Helsingör. Vel forbi heiset jeg seil og slukket motoren, men vindene var ustabile i styrke så etter 15 minutter fyrte jeg igeng jerngenuan igjen og stöttet for motor slik at jeg fikk en jevn fart på rundt 5 knop.

Vel ute i Kattegatt med Kullen i ryggen fikk jeg vinden midt imot, og seilene ble beslått. Videre gikk ferden for motor mot Anholt.
Det er en ny og uvant opplevelse for meg å vere aleine ute på åpent hav uten land i sikte, og jeg merket at jeg ble litt stresset da jeg skulle på toalettet og ikke kunne holde utkikk… Ting skjer jo ikke så snart her ute, så det finns godt med tid, men det er uvant å kjöre uten å konstant holde utkikk. Jeg sitter nå i salongen og skriver dette mens jeg går for motor, og må stadig ut å kikke selv om eg vet at jeg ikke vil se en dritt annet enn himmel og blått hav…

Klokken 17.30 ankom jeg Anholt. Her traff jeg en nordmann som aleine var på vei hjem med sin Jeanneau 37 som han hadde kjöpt i Karibien. Han og kona og deres 3 barn hadde seilet der borte fra November til April og hadde siden sendt båten hjem til Europa på skip. Han hadde nå hentet båten i nederland og var på vei hjem. På Anholt bor det 150 mennesker på vinteren og på sommeren vokser befolkningen til rundt 5000. Tettstedet ligger 2,5 km fra havna og der finns det ett samvirkelag. Siden dette stengte klokken 18.00 reiste jeg aldri inn til byen, men tilbragte heller kvelden med grilling på stranda sammen med Bengt.

For å slippe å flytte båten tanket jeg fra dunkene jeg har med. Da oppdagde vi at den minste dunken hadde en klar väske som luktet rart. Det skulle jo vere diesel i den, men det lignet ikke. Har fått en liter eller 2 på tanken så jeg håper hvertfall suppa er tennbar nok til at motoren svelger unna… Er litt spent nå…

Torsdag 14. mai 2009 klokken 07.00 – Avgang Anholt.
Setter direkte kurs mot vestsiden av Laesoe for å fölge Danskekysten nordover mot Skagen. Veret er overskyet og vinden er fortsatt ikke til stede og det kjöres motor for 3. dag på rad… Begynner å vurdere om dette med seilbåt var så klokt likevel, men med ett dagsforbruk på under 30 liter diesel med 10 timers kjöring så er det jo relativt ökonomisk hvertfall. En times tid etter avgang såg jeg ett hode i vannet ca. en nautisk mil fra båten på styrbord side. Da jeg hadde funnet frem kikkerten var hodet borte, men jeg regner med det var en sel jeg hadde sett. Det var hvertfall ingenting som hadde flöyet sin vei så det var ingen fugl.

Motoren går fortsatt bra, og det håper jeg den vil fortsette med. Skal nå finne frem manualen til varmeren som ikke har fungert siden jeg hadde motorservice på båten för avreise. It’s not riktig summer yet, but vi are sakte getting der… – er litt kaldt på natta uten varme, men i natt låg jeg med landström og hadde vifteovn på.
Ved 11 tida begynte det å blåse mer og jeg fikk satt seil og haddde tidvis meget frisk seilas på opp imot 7 knop i bidevind. Like för Läsö dabbet vinden av og jeg stöttet for motor igjen. Da jeg var i ferd med å runde öya beslo jeg seilene. Det tok da bare 20 – 30 minutter för jeg fikk riktig fin kryssvind igjen. Irriterende! Hvem pokker skulle tro at denne lille filleöya som knapt synes i horisonten kan gi så mye le? Nå var det bare å vente til jeg hadde passert grunna för jeg satte seil igjen. Samtidig kunne jeg se en skyformasjon som strakte seg fra det Danske fastlandet og over mot Läsö som ett tynt belte, nesten som en målpassering, men försteprisen kunne gjerne bestått av noe annet enn en dusj… Jeg heiste nå seil igjen og seilte nesten hele veien til Skagen der jeg ankom klokken 18.30.

Skagen har jeg alltid sett for meg som ei lita perle på kysten. Det var derfor med skuffelse jeg ankom og såg at det er ett riktig industrisamfunn, men lengst inne i havna var det likevel ei perle med småbåter og hyggelige restauranter. Jeg var selvfölgelig ikke sein om å meske meg med fiskesuppe og skalldyr )

Title: Segling i sundet
Location: Malmö
Start Time: 11:00
Date: 2009-03-15
End Time: 14:00

Det var 2 litt eldre gutter som fulgte med denne söndagen
Ebbe og Mats er 2 karer som jeg ble kjent med via kurset for båtförerpröven her i fjor vår.
Ebbe er rundt 40 år og driver mc-firmaet ebos her i Malmö. Dette passer jo meg perfekt siden jeg selv kjörer mc, og slike forbindelser pleies selvsagt etter beste evne
Det var MC’n var innne til service somm Ebbe ga uttrykk for at han gjerne kunne tenke seg å fölge med å seile ettersom han selv kjörer motorbåt. Jeg ringte derfor og inviterte på seilas denne söndagen.

Mats er en litt eldre kar som bor på landet utenfor malmö. Han har drömt om seilbåt lenge, men kona like seg best på landjorda, og båtdrömmen har blitt utsatt. Men drömmen lever tydeligvis videre ettersom han nå har tatt båtförerpröven, og han var ikke sein om å takke ja når han ble invitert med på tur en småsur söndag i mars.

Småsurt var det ja…
Baugpropellen fungerte naturligvis ikke heller som den skulle når vi skulle ut hamnen. Båten bakket närmere og närmere mot land og grunne, men takk vere sin grunne kjöl så berörte vi aldri bunn. Jeg låg i bakk mot vinden og våget ikke gi gass og styre babord og ut da jeg skjönte at det også ville medföre en ny bakkeoperasjon som sikkert vill dra meg mot grunn.
Denne båten er helt håplös å manövrere i hamn uten baugpropell da den har doble ror og derfor får propellvannet midt i mellom. Har du ikke styrefart har du ingen styring, er mottoet.
Med hjelp av Ebbe og Mats fikk vi bakket oss akter langs pålene i havnen til jeg fikk nok fart på skuta til at den drog oss styrbord akter. Da fikk jeg gitt max forover mot babord, med påfölgende breisladd og revers. Nå låg vi tvers i havnen og gutta på fordekk kunne enkelt gi siste stötet slik at vi hadde baugen på rett kurs, endelig!

når vi kom ut av havnen sate jeg Ebbe ved roret mens jeg og Mats halte storsegl. Deretter var det ut med fokken og jerngenuaen kunne få fri.
Det var meget skiftende vinder i sundet, både i styrke og retning. Vi hadde fra 5 til 10 m/s og seilte til tider opp mot 6 knop uten större mål eller mening.
Mats hadde kjöpt baguetter og hadde med kaffe. Ebbe hadde med sjokoladekjeks, og vi koste oss godt alle 3. Jeg hadde intrykk av at det var 2 glade og fornöyde herrer som forlot båten da vi kom i havn igjen.