Den 26.juni hadde jeg fikset med finansieringsbekreftelse forutsatt at båten ble registrert i det norske skipsregisteret, og allerede den 30.juni reiste jeg til Stockholm for å kikke på den.

Den 14.juli signerte jeg kjöpekontrakten på båten etter å ha blitt enig om pris og leveringsbetingelser. Lykkelig og glad trodde jeg nå at jeg i löpet av noen få uker skulle vere eiger til denne 2 år gamle Beneteau Oceanis 323 Clipper. Så naiv kan man vere…

Jeg skjönte jo at det å “importere” denne båten til Norge kunne bli omstendelig, og jeg forberedte også selger på dette, men at det skulle bli en slik tilfeldig farse som skulle pågå i 6 mnd visste jeg heldigvis ikke ved kjöpstidspunktet. Jeg hadde jo på forhånd ringt rundt, og kunne utifra de svar jeg fikk ikke forstå at dette skulle bli noe större problem. Selger hadde kjöpt båten ny og alle papirer burde jo vere i orden, trodde jeg…

Ettersom båten ikke skal ligge i Norge så skal den ikke momses inn til Norge heller. Denne biten er grei. Båten blir liggende i Sverige og EU-moms er allerede betalt så der er det ingen overraskelser. På samme måte blir det ingen tollavgifter på en båt som ikke hovedsaklig skal oppholde seg i Norge.

Etter den informasjon jeg hadde fått skulle båten bare registreres i Norsk skipsregister til en kostnad på 1750 kroner. I tillegg kommer utgifter til oppmåling av båten da en representant fra godkjent myndighet fysisk skal måle opp båtens lengde og bredde for å verifiere at det er den rette båten som omtales i dokumentene. Dette ble gjort av det Svenske Sjöfartsverket i Stockholm, og kostet meg ca 5000 svenske kroner.

Deretter gjenstod fölgende:
1) Jeg måtte skaffe ett Skipsskjöte (Builders Certificate) fra verftet til selger.

3) Båten skulle få tildelt kallesignal som deretter skulle preges permanent inn i båten.

Men, först skulle altså båten måles. Spörsmålet var hvem som skulle gjöre dette og etter hvilke retningslinjer skulle det gjöres. Jeg ringte sjöfartsdirektoratet i Norge for å forhöre meg. Kontraspörsmål ble stilt öyeblikkelig: Hvor hörer du til? ja… Jeg vet ikke, Sverige? Mitt norske hjemsted er jo Målöy men jeg bor jo ikke der. – Da oversetter vi deg til kontoret i Florö. Det er de som skal besvare dine spörsmål og hjelpe deg.

Jeg ringer kontoret i Florö… – Nei, du dette har vi aldri vore med på för. Dette kjenner vi ikke til. Våre folk er på ferie nå. Du må nok ringe sjöfartsdirektoratet sentralt (Haugesund)…
Jeg ringer Haugesund igjen… Nei, dette må de svare på i Florö. Dersom de ikke kan det så må de läre det…
Jeg ringer kontoret i Florö igjen… – Våre folk er på ferie nå så dette passer dårlig. Vi kan ikke se at det er utarbeidet noen instruks for dette noe sted… Kan du ringe tilbake på mandag?
Jeg ringer kontoret i Florö på mandag… – Du dette gidder ikke vi å holde på med. Vi har fått instrukser om å arbeide med sjösikkerhet. Dette har vi ikke tid til å prioritere… – Jeg svarer at det er jo en grei måte å jobbe med sjösikkerhet på… – Se til at folket ikke får båt…
Jeg ringer kontoret i Haugesund igjen… – Nei, du må snakke med Florö – Jeg forklarer situasjonen og får en del bannskap til svar. – Ikke at jeg har noe imot det, men skulle gjerne fått bedre hjelp…
Jeg ringer kontoret i Florö igjen… – Jeg får nå beskjed om at vi skal måle båtens lengste lengde, bredeste bredde og innvendig höyde målt på valgfritt spesifisert sted slik at det kan finnes igjen. Jeg stille spörsmål om hva som menes med lengste lengde. Båten har jo fått ettermontert peke og er tilsvarende mye lengre enn brosjyren og båten tekniske blad opplyser om… – Nei, bare mål lengste skroglengde, fikk jeg til svar.
Den 14. august kom altså svenske sjöfartsverket og målte båten etter beste evne og uten instruks, men det var jo VIKTIG å få det gjort…

Vi trodde nå at det meste var på plass, og fredagen 15. august ved lunchtid begynte jeg å seile båten nedover til Oxelösund sammen med selgeren. Han hadde tidligere benyttet dette verftet for vinterlagring, og vi tenkte at båten kunne ligge der mens vi fikk ordnet de siste papirene. Samtidig ville jeg bli kjent med båten og vi ville få en hyggelig 2 dagers seilas. Vi hadde en virkelig flott tur, og jeg bare lengtet til båten var min. Nå skulle det nok ikke vere lenge igjen för jeg kunne hente den hjem til Malmö. – Men siste morgen på vei inn til Oxelösund fikk jeg en dårlig fölelse… Selgeren nevnte noe om at på grunn av momsen hadde importör og forhandler Blue Ocean Yachts forhandlet båten som demobåt via sitt Tyske firma. – Oijda!, tenkte jeg. Hva vil dette få for fölger for oss, papirmessig?

Svaret fikk vi i förste omgang da “Bill of Sale” som skipsskjötet heter på engelsk kom fra Beneteau. Dette var utstedt til Blue Ocean yachts GmbH i Tyskland. Jeg kontaktet da först Skipsregistrene i norge, så selger og så Blue Ocean Yachts i Sverige… Hos Skipsregistrene fikk jeg klar beskjed: Båten skal ha skjöte overdragelse mellom hver eier helt tilbake til verftet. Ved alle innvolverte nasjoner skal det også utstedes ett Certificate of Non-Registry dersom det ikke har vore ökonomiske heftelser knyttet til båte. I motsatt fall skal det utstedes ett slettelsesdokument. Dessuten skal ALLE desse papirene verifieres av Notarius Publicus som i sin tur skal bekreftes med Apostille… Oij hvilken prosess…

Men som om ikke det var nok… I Sverige får jeg vite at Blue Ocean Yachts er slått konkurs. De kan ikke fremskaffe slike dokumenter fra sitt Tyske kontor. – Nå er jeg i ferd med å gi opp, men jeg kjenner at det ville vere å löpe fra sine forpliktelser. Selgeren har jo holdt båten til meg siden midtsommers, og han vil ikke få tilsvarende pris for båten nå da Sverige allerede på denne tiden begynte å merke lavkonjungturen för ordet “Finanskrise” ble ett kjent begrep. Selgeren ville også gjerne fortsette handelen, og vi ble enige om å gjöre alt hva vi kunne for å komme i mål. Vi er nå i slutten av august og Björg Ovaldsen ved Skipsregistrene er allerede på fornavn med meg og båten…

Ett Builders Certificate fikk vi omsider utstedt fra Beneteau i Frankrike uten omkostninger, men på spörsmål om båten skulle id-merkes fikk vi til svar at det kan gjöres senere. Ok, tenkte vi. Det var jo greit å slippe å stresse med dette nå, men på den annen side så ligger jo båten nå 2,5 timers kjöring fra Sigtuna/Stockholm. Dagen etter kommer naturligvis kontrabeskjed – Nå må båten merkes for at prosessen skal komme videre. Forige eiger måtte da ta fri fra jobben for å kjöre ned til oxelösund for å merke båten… Fytti faen som jeg skulle önske at byråkratene hos Sjöfartsdirektoratet visste hva de snakket om!

Tirsdag 4. september fikk jeg epost fra forige eiger: Hurra! Nå er papirene på plass. I dag oversender jeg med UPS fölgende dokument til Sjöfartsdirektoratet:
kopi Builders Certificate
Bilde på merking av kjennesignal LG3630
En bekreftelse utferdet av meg som beskriver hvor båten er merket
Kopi på Kjöpekontrakten
Kopi på den svenske bruksanvisningen på båten – Av en eller annen grunn hadde det i seinere tid kommet fram at også denne skulle medfölge i prosessen utferdet på ett skandinavisk språk, ELLER på det språk som nytted der båten först ble tatt i bruk. – Tja… Tysk eller fransk? Båten ble jo hentet i frankrike, men solgt via Tyskland… PUH!

Til Skipsregistrene ble fölgende papirer sendt i orginal:
Builders Certificate
Invoice / kvitering på at selger er eiger av båten
Kjöpekontrakt mellom selger og meg
Skipsskjöte (Bill of Sale) mellom selger og meg.

Nå er nok alt på plass, og det er bare å vente på at papirene blir behandlet og at Banken kan overföre pengene….?
Kyss meg mitt i Rävva! Var det så enkelt så hadde jeg ikke giddet å skrive en avhandling om det!

Mail fra Björg Ovaldsen mandag 8. september:
——————————————————————-

Skipsregistrene mottok i dag en forsendelse av dokumenter fra Selger i forbindelse med innmelding av ovennevnte fartøy i NOR.
Beklageligvis er disse dokumentene ikke tilstrekkelige for at registrering kan foretas.
Dokumentene fra verft til første eier- Builder’s Certificate og Bekreftelse for at fartøyet er levert til kjøperen – er OK.
Dokumentasjonen for overdragelsen fra Blue Ocean Yachts GMBH til Selger er ikke god nok.
Her trengs et originaldokument som bekrefter overdragelsen, hvor selgers signatur og at vedkommende er autorisert til å tegne firma er bekreftet av Notarius Publicus – samt at notarens signatur er legalisert ved Apostille i Tyskland.
Skipsskjøte fra Selger til deg ser ved første øyekast tilforlatelig ut – men det er strenge krav til vitnebekreftelse på dokumenter som utstedes utenfor norske grenser. Selger må nok ta turen til den norske ambassaden i Stockholm (se adr.vedl) og legitimere seg og undertegne på et nytt skipsskjøte og ambassaden bekrefter hans underskrift, alternativt må han legitimere seg overfor Notarius Publicus i nærhet av der han er bosatt. Det må i tillegg bekreftes at kjøpesummen nå er oppgjort/betalt.
Fra Frankrike, Tyskland samt Sverige må det fremskaffes enten slettingsattester eller attest om at fartøyet ikke har vært registrert. Dokumentene må være i original. Attestene må legaliseres i Frankrike og Tyskland ved Apostille (dvs. bekreftes utstedt av riktig myndighet) – i forhold til Sverige er dette ikke nødvendig.
Din norske representant må utfylle og undertegne på erklæring om nasjonalitet (for enkeltperson) hvor hun bekrefter at hun er oppnevnt som representant for deg, at hun er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Gebyr for innmelding kr.1.750,- betales til konto 7694.05.01616 merket LG3630 når forannevnte dokumenter sendes til NOR.
Imøteser ovennevnte så snart som mulig og senest innen 30. oktober 2008.
——————————————————————-

What the fuck!?!?!?!?
Er det noen som ser problemet her ved förste öyekast?
Skipsregistrene KREVER altså dokumentasjon på at kjöpet er oppgjort og betalt FÖR de kan sluttföre den omfattande prosessen som har ETT ENESTE MÅL – Å gi banken den garanti de TRENGER for å kunne utbetale pengene til selgeren! Hvilken dum jävel av en byråkrat har pönska ut dette kukstykket?

Som om ikke dette er nok: Dokumentasjonen for overdragelsen fra Blue Ocean Yachts GMBH til Selger er ikke god nok.
Her trenger vi jo naturligvis ett Bill of Sale mellom det tyske firmaet Blue Ocean Yachts og selger i tillegg til ett Certificate of Non Registry – altså ett dokument fra tyske myndigheter som beviser at båten ikke har heftelser registrert i Tyskland.

Det er nå en heftig mailaktivitet mellom meg og selgeren av båten den 8. og 9. september. Nå er det jo for seint å gi opp. Selgeren er rimelig frustrert over mangel på informasjon fra myndighetene. En person sier halve sannheten. En annen bare tilföyer litt og den tredje skal ha alt på stell, men har vanskelig for å sette ord på det. Inkompetens er ett ord som ligger litt i vinden for tiden, men vi innser begge at det ikke nytter å krangle hverken med hverandre eller med myndighetene. Jeg mailer han og ber om at vi ser på alternative lösninger da jeg ser at dette vil ta tid. Her er A B C planen selger kunne overveie:
—————————————————————————-
PLAN A:
Målsättningen i PLAN A är att få fram dokumenten snarast. Jag ger järnet på måndag och kontaktar PA Malmberg för att jaga på honom. Om inget hänt så kanske jag t.o.m. beger mig ned till Höganäs för att på plats trycka på.
PLAN B:
Vi delar på varvsavgiften i Oxelösund (förutsatt att det finns plats kvar). Ca. 15000:- var.
Fördelen för dig är att båten då kommer att var servad, vaxad, polerad och ordentlig genomgången till sjösättning i vår.
PLAN B innebär även att du avbetalar med 5000:-/månad tills du hittat finansiering av resten, alternativt att vi fått ordning på dokumenten. November-April totalt 30000:-. Slutbetalning senast i maj 2009.
PLAN C:
Jag/vi seglar ned båten till Malmö (om jag hittar en lucka i kalendern).
För att detta alternativ ska vara attraktivt för mig så vill jag ha en handpenning på totalt 15% inkluderande det du redan betalt, d.v.s. 120000:-. Slutbetalning senast i maj 2009.
I plan B och C så måste vi skriva ett nytt avtal och jag står för försäkring av båten tills att den är fullt betald. Jag hoppas verkligen att jag kan få fart på PA under nästa vecka så att det löser sig enligt PLAN A.
Efter allt jobb vi lagt ned så skulle det kännas mycket jobbigt att lägga av nu när vi är så nära.
—————————————————————————-

Som dere ser så var vi meget näre å gi opp hele prosessen. Plan B var jo ikke så attraktiv for meg ettersom jeg kunne ende opp med å betale mye penger på en båt som aldri ble min. Plan C var utenkelig ettersom jeg skulle fullfinansiere båten og ikke hadde kapital til å löse inn så mye penger. Nå var det jo allerede sent på hösten og båten måtte snart finne vinterhavn…

Jeg kontakter den Svenske importören av Beneteau som også var innehaver av det tyske selskapet Blue Ocean Yachts for å få han til å hjelpe meg å få frem de nödvendige domuentene. P.A. Malmberg som i sin tid solgte båten kunne da fortelle at han nå kun var ansatt hos den svenske importören og at hans tidligere selskaper i Sverige og Tyskland var disolvent – Konkurs! Han kunne derfor ikke hjelpe oss med en dritt! Etter mye om og men og vondt i viljen hos godeste Malmberg fikk jeg og selger sammen presset nok saft av sitronen til å få adressen til den tyske konkursbestyreren.

Jeg forfattet nå en epost til Dr. Tobias Karsch hvor jeg forklarte situasjonen og spurte om han hadde myndighet til å utstede ett slikt dokument på vegne av Blue Ocean yachts GmbH i Tyskland. Svaret var nedslående. Han mente at han som bobestyrer ikke kunne dokumentere dette, men henviste meg til en Notar ved navn Schröder som kanskje kunne hjelpe meg. Etter mye mailing fram og tilbake kunne notaren bekrefte at Dr. Tobias ikke kunne skrive dette dokumentet da han likevel IKKE var oppnevnt bobestyrer. Han var kun representant for bobestyreren. Hun kunne derimot skrive dette dokumentet og bla bla bla – etter utrolig mye om og men og en stor mengde flaks fikk vi til slutt ett Bill of Sale. Det var med stor lettelse jeg den 2. desember fikk epost fra Mr. Schröder om at ett Bill of Sale var på vei i posten.

Ett Certificate of Non Registry kunne de derimot ikke hjelpe med. Dette måtte vi ta via Tyske myndigheter. I Tyskland finnes det ikke ett sentralt register for slike saker slik som vi er vanst til med brönnöysundregisteret. I Tyskland har vert fylke sitt register. Med min rustne skoletysk fra 9. klasse og tyskernes vegring mot verdensspråk som engelsk skjönte jeg at her var det bare å ta hjelp av diplomatiet. Jeg mailet til det Norske konsulatet i Kiel og forklarte situasjonen til en meget hjelpsom dame som het Camilla Singert. Hun kontaktet Amtsgericht Kiel på mine vegner og fikk de til å skrive dette dokumentet, MEN – så skulle det jo bekreftes av notarius Publicus og siden med Apostille…. Hvor svett kan man bli?
Tyskerne er kjendt for å jobbe kjapt, men, maken til byråkrati er nok ikke de vandt med heller. Dette tok tid kan jeg melde. Förste kontakt med konsulatet i Kiel var i slutten av oktober. Dokumentet ble sendt derfra 4. desember.

Onsdagen 10. desember får jeg ny epost fra Björg – ja, for vi er jo på fornavn nå som vi har mailet såpass mye det siste halvåret…
Hun skriver fölgende:
Hei! Jeg kan glede deg med at attesten kom i dag. Brönnöysundregistrene er Ajour pr. 04.12 Jeg må avvente ferdigstillelse av saken til Brönnöysundregistrene er ajour med 05.12 som er dato for innmelding i NOR

JESS FOR FAEN! Nå handler det om timer og minutt. Denne tunnelen har vore lang men lyset i enden er forbanna vakkert! – en liten stund…

Nå er jeg i full dialog med banken igjen. Nå skal alt fikses og jeg skal gjöre meg klar for å dra til Oxelösund og hente skuta mi. Fytte rakkern som jeg gleder meg, men nå er det bråttom! Jeg vil jo få båten hjem til Malmö för jeg selv skal hjem til mor i Norge på juleferie… Må jo regne 14 dager på turen med tanke på korte dager og fare for dårlig ver… – Men jeg er jo ingen julemann. Jeg tilbringer gladelig julafta om bord i Playmate med boksemat på papptallerken. Hjem SKAL den!

Jeg er selv i Målöy nå og tropper opp i banken personlig. Skal signere lånedokumentene og få alt på plass. Men her möter jeg nye problem. Båten skal forsikres slik at banken har full sikkerhet for sine penger. Selskapet jeg ville bruke kunne etter mye om og men ikke godkjennes av banken. Gjenstridige som er mitt gamle norske selskap kunne ikke forsikre båt i utlandet. Hva gjör vi nå?
Helene i Sparebanken Sogn og Fjordane hadde aldri för vert bort i lignende situasjon og jobbet på spreng for å få alt på plass. Men hun måtte stadig kontakte andre for å finne svar. Til slutt kom vi fram til at Norwegian Brokers kunne stille den sikkerheten banken forlangte selv om jeg ligger utenlands med båten.

Jeg reiste nå til Oxelösund sammen med en kammerat for å treffe Selgeren som ville vere med på seilingen fram til båten var betalt – altså pengene på konto!
Nå var vi sikre på at alt skulle löse seg og vi startet derfor turen sörover den 11.desember 2008

Kom seint hjem fra jobb og dro til båten umidelbart. Det var meldt ett grisever og båtfolket ble oppfordret til å tjore seg fast ved kai. Jeg avslo pent en invitasjon om å overnatte hos Hilde og Eddy da jeg ville se til båten. Jeg hadde jo Jolla til Mats fortöyd ved bauen og ville ikke knuse hverken den eller min egen båt. Det hadde pösregnet i Olso noen dager og Mats var ikke hjemme. Båten hans var när ved å drukne da jeg kom. Heldigvis ligger havna i le for det meste av griseveret som kom og jeg tror faktisk jeg til og med fikk meg en times sövn i löpet av natta. Det hadde nok vore verre andre steder. En fraktebåt med ett mannskap på 6 gikk ned ved Koster og ved Langesund gikk en annen på grunn og begynte å lekke olje. En tredje båt var sporlöst forsvunnet…

Fredag 31.7 klokken 11.00 – Avreise Nesoddtangen

kort motortur inn til Kongen der jeg mötte Eddy. Båten hadde jo ikke vore på land i vinter og mine forsök på å gni bort mökka hadde strandet med vondt i viljen og dårlige vaskemidler. Etter en halvtime med Eddy skinte den som ny! Dessuten fikk jeg varmt vann på landström da Eddy kjapt konstaterte at kontakten ikke var i… Toalettet ble også fikset på noen minutter slik at det ikke siger skitvann tilbake i skåla. Det er utrolig hvor lite som skal til når en veit hva som skal gjöres. Varmeren min greide vi derimot ikke å fikse da hovedkortet må inn til service. Jeg var likevel strålende fornöyd! Vi kjörte nå inn til Herbern på Aker Brygge, handlet og koste oss. Ut på kvelden gikk vi en tur på Brygga og satte oss på en lekter med god musikk. Da det begynte å bli kaldt satte vi oss over til 2 damer fra Bergen for å få varme fra en gassvarmer. De satt og pratet med hverandre uten å vise oss noen interesse, og det samme med oss. Etter en stund så spurte jeg den ene av de om det var Bergensere på bytur? Ha ha – det tok 5 minutter så var de forduftet )

Lördag 1.8 klokken 11.30 – Avreise Aker Brygge

En riktig fin dag. Restene av uveret var borte og på Huk låg folk og solet seg. Vi gikk for motor. Ved Dröbaksundet viste Eddy meg “Hullet i muren”. En mur som ble bygd mellom verdenskrigene for å presse de store båtene på rett side gjennom det lett kontrollerbare sundet. Muren stikker bare 50 cm under vannflaten og mange småbåter går på grunn her hvert år.

Da vi ankom Horten klokken 16.30 fikk vi ligge på utsiden av en gammel sköyte. Om bord var 3 eldre menn som vi kom i prat med. De tok imot oss og jeg böd på ankerdram. För vi visste ordet av det hadde vi fått sett örten gamle renoveringsobjekt og fått vite mer om Hortens historie enn jeg gjerne ville. De tilhörte en forening som restaurerte gamle båter og var tydlig ensporet opptatt av historie og kystkultur. Så flott at det er noen som tar vare på dette, men herregud da! Det finns vel visse grenser? Jeg og Eddy ble så törste av all historien så det endte med en bytur i Horten også!

Söndag 2.8 klokken 11.30 – Avreise Horten

Glade for at de hyggelige gamle gubbene ikke stod klare med flere historieforelesninger satte vi fart ut sundet og kjörte mot Koster. Det ble motorkjöring i dag også gitt – Faen, hvorfor kjöpte jeg seilbåt i grunn? På turen fikk vi besök av svermer med hvepsefluer. Båten såg ut som ei likskute da vi ankom Koster klokken 18.30. Akter var det fullt av fluer som vi hadde slått ihjel. Litt skuffet av å ikke ha sett ett eneste spor etter forliset gikk vi på restaurant og kjöpte krabbe og blåskjell )

Mandag 3.8 klokken 10.30 – Avreise Koster.

Fortsatt ingen spor etter forliset. Vi fikk nå höre at båten hadde sunket på over 100 meters dyp og at de savnede sansynligvis befant seg inne i båten. Det var en litt spesiell fölelse å vere i området hvor kollegaer hadde satt livet til for bare ett par dager siden i fryktelig uver. Nå var det knapt så det gikk å seile her. Vi heiste klutene og seilte en times tid för vi konstaterte at vi aldri ville komme noe sted uten motor. Vi startet opp og ankom Gräbbestad klokken 15.10
Her var det ett yrende båtliv til tross for surt og vått ver. På kvelden russlet vi på byen. Det viste seg at den Svenske prinsen var på samme sted, men det fikk vi först vite senere.

Tirsdag 4.8 klokken 12.30 – Avreise Gräbbestad

Endelig llitt bedre ver. Mer motorkjöring, delvis innaskjärs i en fantastisk skjärgård.
Ankom Smögen 17.15. Der gikk vi på land og går oss rett på Eddy’s tidligere arbeidsgivere på Kongen – forhandleren av Princess båtene. Ellers var det merkelig stille i Smögen. Trodde der skulle vere mer liv. Det var mye båtfolk der, men lite fart.

Onsdag 5.8 klokken er rund – Avreise Smögen.

Strålende solskinn og flau vind. Nå skal det jaggu seiles samma hva! Med fokken ute gikk vi for mellom 1 og 2 knop… Kjedelig, men vi hadde hvertfall sol. Greide til og med bli litt solbrent på turen. Ankom Lysekil en eller annen gang til ett vakkert syn. Rett over havna for oss låg en seilbåt med 3 unge, nydelige jenter!
Töfft! – ok, jeg har seilet Malmö – Målöy, Målöy – Oslo mer eller mindre aleine, men det er faktisk mer imponerende med 3 unge jente i seilbåt!

Etter å ha russlet opp i sentrum en tur og var på vei tilbake til båten, fikk vi se ett skilt med elektriker sökes. Vi stoppet opp og fikk se 3 gutter som hadde lånt foreldrenes gamle seilbåt. De hadde problemer med både det ene og det andre. Flere hadde tilbydt sin hjelp men ingen hadde funnet feilen. Vi syntes litt synd på de og Eddy tilböd sin hjelp. Jeg spurte om de hadde sett de 3 jentene tvers over havna. Svaret som kom var noe sånt som at jenter finnes det nok av – elektrikere derimot er det faen ikke mulig å få fatt i! Etter 15 minutter fungerte alt igjen. Guttene var kjempegla og da vi senere kom tilbake stod det takk for hjelpen på samme plakat. Vi inviterte de over i båten og drakk litt sammen. Etter en stund ba jeg de om å hente jentene i båten tvers over. De kom tilbake med damene på slep og retning byens disko. Vi hang oss selvfölgelig på, og her fikk jeg läre ei lekse jeg seint kommer til å glemme…

Vel ute på dansegulvet sammen med gutta og jentene var det jo bare å vrikke på beina og forsöke å fölge musikken. Vekslet noen blikk med min favoritt, og plutselig kommer hun og drar meg over dansegulvet med beskjeden: Vi skal i baren! – Å faen! My lucky day!!! Hun var nydelig pen, litt ung men ellers ganske när en 10ér ) Vi pratet litt sammen og jeg fikk fölelsen av at her var egget lagt. hun var på vei til å flytte til Moss og fant det ekstra interessant at jeg var nordmann… Så skulle jeg betale for drinkene og dro frem visakortet med bildet av den tidligere bikkja mi på… Det var intet sjakktrekk – hvertfall ett fryktelig dårlig ett, for jenta fattet interesse for bildet og ville se… Så snudde hun kortet og fikk se personnummeret mitt – regner med hun var bra i hoderegning til blondine å vere, for plutselig var jeg helt uinteressang for henne… FAEN! Eddy visste knapt om han skulle le eller gråte på mine vegner…

Torsdag 6.8 klokken 10.30 – Avreise Lysekil

Våknet med en dundrende hodepine, bakfull og deprimert… Sola skinte som besatt og fuglene sang… Eddy mente at ett morgenbad ville gjöre susen, men jeg nölte lenge… Dvs, helt til jentene i båten tvers over våknet til liv. Plutselig var det full aktivitet hos oss med stuping fra båten og greier. Her var det bare å gjöre sure miner til slett spill. Da jentene löste tampene og dro vinket vi og önskte de god tur… – Jöss, jeg tror badet hjalp for jeg var ikke like fyllesyk lengre og i ellers mye bedre hummör…

Selv satte vi kursen mot Göteborg. Flau vind og mer motorkjöring. Stoppet båten og badet i 25`C, men manetene satte en liten demper på badelysten. Det var utrolig med båter i sjöen, men få som gjorde noen fart for seil. Vi ankom Göteborg klokken 20.00 og la til innerst i havna ved Operaen, midt i smöröyet for alt. Her ble jeg til Mandag.

Ute på byen på fredagen ble vi sttende og spise tett intil ett yngre par siden det var fullt over allt. Intimgrensen var på en måte brutt, så vi begynte å prate med de. De kom fra Karlstad og skulle ikke på Madonna konsert. Båtracet som var i byen tror jeg ikke de hadde fått med seg. de hadde tenkt seg på liseberg, men pga konsertene med Madonna og båtracet så fikk de bare hotellrom en natt. Vi ble dus og gikk sammen på byen. Det endte med at vi bestemte oss for å dra på båtracet sammen neste dag og at de kunne overnatte hos oss på båten neste natt. Som sagt så gjort. Lördagen ble helt fantastisk med orkesterplass på havets Grand Prix der en nordmann som Eddy har jobbet for gjorde det svärt godt. Det var villt å se båtene kjöre i den hastigheten, og hvilke bröl! Helrått, og vi satt på svaberget nedenfor en festning der de kjörte forbi. mellom slagene badet vi og koste oss. På kvelden ble det en ny fuktig bytur. Har aldri sett så mye folk ute på byen noen gang. Madonnafeberen herjet og veret var strålende. Det var bortimot umulig å slippe inn noe sted, men vår nye kompis johan hadde en kompis med VIP pass – han ordnet oss inn på ett fett disko i 3 etasjer som var fyllt til randen med alle mulige slags “eye candy”.

Söndag dro Eddy hjem, og jeg tok en tidlig kveld, sliten som en godt brukt sokk.

Mandag 10.8 klokken 12.00 – Avreise Götebrog

Da jeg forlot havna var det lettskyet, lunt og godt. Da jeg rundet operaen ett steinkast unna blåste det opp og skyet til. Det tok ikke lenge för det regnet hunder og katter. med vinden midt imot ble det motorkjöring også i dag… Ankom Varberg 21.30

Tirsdag 11.8 klokken 11.00 - Avreise Varberg.

God, sterk seilvind i dag, men mye krappsjö. Valgte nok en gang motor da jeg ikke ville senke kjölen pga av en lekasje i foringene til sveivemekanismen. Med så mye krappsjö ville det garanter skvette saltvann inn i salongen. Kan se ut som seilsessongen er over for denne gang…
Ankom Falkenberg klokken 14.30 og venter nå på bedre ver for etappen ned mot Helsingborg. Blåser stiv kuling ute…

Min mor blei med på turen nedover til Bergen. Det blei motorkjöring på vei mot målet, men llikevel en lärerik tur. Da vi kom ned i Fröysjöen la jeg kurs på plotteren med opplösning på 6Nm. Da skjedde 2 ting. Först viste det seg at kartet i den opplösning er alt for unöyaktig selv i en fjord som er såpass åpen. Kursen jeg hadde lagt gikk rett over land! Dessuten viste kartet ei öy midt i den åpne fjorden. Eg kikka og kikka. Hadde aldri sett noen öy der tidligere, men litt usikker på mine egne lokalkunnskaper så begynte jeg å lure på om öynene spilte meg ett puss. Öya på kartet var jo så stor at den umulig kunne oversees. Da gikk jeg ned på 3 Nm opplösning på plotteren og da var der plutselig ingen öy… Jeg kjörte rett over “öya” og målte ett par hundre meters dyp, så den plotteren er ikke alltid til å lite på…
Uten mer dramatikk ankom vi Kalvåg klokka 18.30.

Söndag 14.6 klokka 08.30 – Avreise Kalvåg

Nå var jeg sugen på seiling og vinden var god. Jeg la derfor kursen ut i havet og heiste seil. Vi fikk god bör og gjorde rundt 5 knop utover. Mamma ville gjerne gå närmere land, men inn i den paddemarka var jeg ikke interessert i å gå. Det var masse skjär i sjöen hvor jeg kunne se bölgene bryte så jeg holdt godt ut. Etterhvert ökte vinden på til kuling styrke akter ifra. Bölgene var 3 til 4 meter og meget krappe. Vi gjorde god fart på mellom 6 og 7 knop. Plutselig greide ikke autopiloten å fölge med lenger og båten tverset i en bölgedal. Jeg tok rattet og gikk imot bölger og vind. Det blei en skikkelig hopp og sprett opplevelse. Jeg bestemte meg for å fire seglene og fortsette for motor for jeg turde ikke å snu båten i den krappe sjöen for seil. Når båten er snudd ville det vere umulig å få opp igjen storseilet.

Vi fortsatte altså ferden ned mot Sognefjorden for motor. Vinden öket i styrke og bölgene likeså. De störste vil jeg tippe på rundt 6 meter. Mamma hadde akkurat gått ned i salongen da 2 brytende bölger tok oss igjen og fyllte cockpiten med vann. Heldigvis var dörene lukket så det kom ikke vann inn, men faen så jeg skvatt! Blaut på beina ble jeg òg. Mamma tok det hele med stor ro, men det var jo ikke ho som ble blaut )

Da vi hadde passert Sognefjorden og kom innaskjärs ble det mye roligere og sola tittet til og med fram. Vi bestemte oss for å fortsette ei stund til… Det skulle vare heilt til vi ankom Bryggen i Bergen klokka 00.15.

Tirsdag 16.6 klokka 14.00 – Avreise Bergen

Herfra blei det en kort motoretappe ned til Austevoll der min Frontier-kollega John Strömdal hadde fikset plass til båten mens vi var på jobb. Ankomst klokken 17.30

Onsdag 1.7 klokka 16.00 – Avreise Austevoll

Rett fra jobb og rett i båten. Startet opp og kjörte nedover mot Bekkjarvik der jeg stoppet for å proviantere og bunkre vann og diesel. En nydelig plass der jeg gjerne skulle ha overnattet, men ettersom jeg nå hadde litt dårlig tid til å nå festen på Tjöme så ville jeg gjerne komme lengre. Ankom Bekkjarvik klokken 17.00 og var der vel en time för jeg fortsatte mot Bömlo der jeg campet ved Skogbu Badeland. Inn dit var det en liten trang innseiling mellom 2 holmer. Det var så trangt at de hadde satt opp rör langsetter for att båtene ikke skulle komme for närme skjärene, men vel innenfor åpnet det seg en meget trivelig stille havn. Ankomst klokken 22.00

Torsdag 2.7 klokken 10.00 – Avreise Bömlo

Strålende sol og vindstille. Litt dis etter 2 uker med solskinn, men ikke antydning til seilvind. Forsökte å heise klutene i den lette brisen ved utlöpet av bömlofjorden, men nytteslöst. Ankom Haugesund for motor klokken 14.30 der jeg mötte onkel John og kusina mi Anita og hennes familie. tok de med på en liten runde på fjorden i haugesund för vi avsluttet dagen med grilling hos Anita og hyttebesök.

Fredag 3.7 klokken 10.30 – Avreise Haugesund

Fortsatt vindstille og pent ver. Trött som pokker forsov jeg meg og kom seint avsted. Skulle möte onkel John i Tananger for å besöke tante Ellen som var på opptrening etter ett slag. Heldigvis var det fullt på ferga og onkel John var også sein og hadde ikke selv kommet til tanager da jeg ankom klokken 15.30

Lördag 4.7 klokken 07.15 – Avreise Tananger

Jeg var litt nervös da jeg dro avsted for det var mye dis og tiltagende tåke. heldigvis ble det aldri verre, men sola slapp ikke igjennom. Jeg lurer på hvor mange som har hatt gleden av å se Järens Rev ligge så stille? Det var ikke en krusning på sjöen og nesten ikke antydning til havsdönninger engang… Seile kunne jeg hvertfall drite i de förste timene så tiden ble brukt til å surfe på nettet i stedet. Först ut på ettermiddagen kom det litt bris aktenfra og jeg satte seil og motorseilet ned mot farsund. Jeg gikk nå videre inn Lyngdalsfjorden til Aunevik der jeg dragget opp. Her var det flere onkler og kusiner som skulle besökes. Denne gang Odd og hans kjäreste, og Trine og hennes mann. Ankomst klokken 22.30

Söndagen hadde jeg med Trine og hennes mann på en frisk seiltur på Lyngdalsfjorden för vi grillet hos Odd.

Söndag 5.7 klokken 18.30 – Avreise Aunevik

kjörte motor til Farsund. Ikke fordi det ikke var vind å seile i, men fordi det blåste så inn i helvete! Kastevinder fra alle hjörner og båten krenget som ei ku uten seil. Hadde liten tro på at jeg skulle runde Lindesnes neste dag. Ankomst farsund klokken 20.00

Mandag 6.7 klokken 11.00 – Avreise Farsund.

Faen sprette! Helvetes flaks jeg har. hadde bestemt meg for å gå rundt Lindesnes om veret tillot det. Det närmet seg jo tiden for fest på Tjöme så her var det bare å henge i. Men hva skjer? Jo jeg ligger på orkesterplass midt på torget, våkner av å få servert ferske rundstykker på båten. Veret var strålende, og mens jeg sitter og nyter frokosten så kommer en eller annen radiokanal som er på turnè og begynner å rigge seg opp like ved skutesia mi… Massevis av nydelige skapninger og kikke på og god musikk på fyldig volum ble spillt. Fremfor meg låg ett eldre par i seilbåt som ristet på hodet og ville videre… Det ville definitivt IKKE jeg!

Men, men – veret var for fint til å ikke komme seg forbi Lindesnes. Akkurat når morroa skulle til å begynne kastet jeg tampene og bega meg ut fjorden. Utrolig nok var det nesten ikke vind utenfor Lindesnes heller. Ble hovedsaklig motorkjöring til Lillesand der jeg ankom i ett forstyrtende plaskregn klokken 23.30
- Regnet varte bare en times tid, men var meget intenst, men det var egentlig godt for det var så lummert för det kom at til og med klärne i baggen var blöte. Om du dro hånden over den rustfrie pulpiten på båten så var du blaut i hånda etterpå!

Tirsdag 7.7 klokken 12.30 – Avreise Lillesand

Etter en snartur i land for å proviantere fortsatte jeg ferden videre mot målet. Hadde brukbart ver og litt vind skrått aktenfra ble benyttet til Motorseiling. Gikk langt ute og kjedet meg mest med internett. Ankom Risör klokken 22.00

Onsdag 8/7 klokken 12.00 – Avreise Risör

Seilte i medvind for styrbord låring, men vinden var for svak og stöttet for motor. brukbart ver med lett overskyet og perioder med strålende sol. Rakk å svi meg litt… Ellers var turen like kjedelig og begivenhetslös som dagen i forveien. Ankom Tjöme klokken 22.00. Der ventet Lina’s far ved kaia, og etter å ha anvist meg plass på bryggen kjörte han meg til Lina der festen allerede var godt igang. Lina er en god arbeidskollega fra Island Frontier og sommerfesten hos henne samlet hovedsaklig jobbkompiser fra frontier. De blei en fin fest som varte i 3 dager – da lördagen kom var alle slitne og ingen orket mer ) BTW – Betalte 30 kroner i havneavgift på Tjöme – i juli!!!

Söndag 12.7 klokka 11.30 – Avreise Tjöme

I dag låg forholdene til rette for seiling… – bortsett fra hos kapteinen – Sliten og trött etter helga orket jeg ikke bry meg med seiling. Dessuten var det mye båt på fjorden og trangt og jävlig. Kjörte motor hele veien til Kavringen Marina på nesoddtangen der jeg ankom klokken 19.00 og mötte Eddy og Hilde – ett vennepar som jeg bodde hos en tid i Oslo for over 10 år siden. Eddy dreiv tidligere ett firma for båtservice i Oslo, og har rimelig peiling på båt. Det endte med at jeg inviterte han med på turen nedover svenskekysten. Göy med litt selskap, og morro med noen som er båtkyndig både hva gjelder navigering og vedlikehold. Dessuten så er det en fyr med humor som ligger meg godt for hjertet. Eddy takket ja med det samme etter å ha fått ett nikk fra kona )

Mandag 13.7 klokken gud veit hva… – Avreise fra Kavringen

kjörte en sjarmöretappe inn til Aker Brygge bare for å bli bemött at ett skikkelig grisever med torden og kraftig regn. Fölte meg ikke särlig velkommen og rundet tilbake til Nordsiden av Nesoddtangen der BatMats hadde ordnet meg kaiplass under en ny arbeidsperiode på Island Frontier. Mats, en gammel skolekompis fra Oldedalen, mötte meg og bydde på nydelig middag. Tok tidlig kveld og pakket og gjorde sjöklart…

Målöy Fredag 29.5 klokken 19.45

Tor Magne, en barndomskompis fra Blålida og barna hans blei med en tur til Silda, ei lita nesten fraflytta öy rett nordöst av Målöy. Her finnes det ett gammelt naust som er ombygd til restaurant, noe som er ett populärt utfluktsmål for båtfolket i området. Vi stoppet der en stund og koste oss med reker og noe alkoholfritt i glasset )
Det var derimot ikke alle som kom like beine i gangen som oss. Utover kvelden ankom flere festglade målöyväringer med höy partyfaktor stedet. Meg og Tor Magne önsket vi kunne overnatte i båten og ta oss en fest vi også, men med to barn i båten bestemte vi oss heller for å dra tidlig tilbake og unngå flere fristelser ) Klokken 01.00 var vi tilbake i havna i Blålida.

Torsdag 4.6 klokken litt over midnatt-

- satte jeg kurs innover Nordfjorden med Stryn som mål. Jeg har faktisk aldri kjört Nordfjorden på langs med båt tidligere og jeg trodde aldri at den skulle vere så lang. Faktisk nesten 50 Nm fra Målöy til Olden. På turen innover på natta var det dörgende kjedelig. Jeg fant fram pc’n og surfet der jeg kunne finne nettdekning. Jeg stilte inn autopiloten der jeg på kartet kunne se å ha fri passasje og konsentrerte meg deretter mest på de “gale tingene” – Dette resulterte i att jeg passerte ett oppdrettsanlegg med 10 meters klaring uten å vereklar over det för jeg hadde det på siden av meg!!! Oooops!

Etter passering Isane, der hvor fjorden svinger innover mot Lote – Anda fikk jeg ett nytt sjokk. Jeg gikk ganske närme land ettersom fjellet stuper ned i fjorden. Man forutsetter jo da at det også er brådjupt, og slik såg det også ut til å vere på kartplotteren. Dybdemåleren begynte derimot å vise alarmerende tall.. Först 7 meter og stigende, så 6 meter, 5 meter, 4,5 meter og slik fortsatte den opp til 3 meter. Da vrei jeg båten mot styrbord ut ifra land og den begynte å synke og det ble betryggende djupt igjen. Da jeg seinere fortalte Frode briksdal om dette kunne han fortelle å ha opplevd det samme på samme sted. Han hadde målt opp til 2,5 meter og hans båt stikker mer enn 2 meter djupt!

Klokken 08.15 ankom jeg Stryn og la meg til å sove. I 10 tida kom Vegard Björlykke og hentet meg og kjörte inn til sentrum. Kursen var peila rett mot Moods of Norway der jeg svei av 8000 på nye klär. Deretter blei det kafebesök og treff med flere kjente för vi reiste i Briksdalen.

Klokken 18.00 samme kveld satte jeg kursen videre mot olden der jeg ble mött av min gode barndomskammerat Arne Hovelsen og hans sönn. Det ble etterhvert foksomt i båten med mye besök.

Fredag 5.6 klokken 17.30 Olden

Etter å ha vore med på en fartsfyllt og spennande tur til Sandane med Rib’en til Briksdalen for å hente passasjerer fra ett fly tidligere på dagen, satte jeg nå kursen utover fjorden igjen. På Faleide var jeg innom en tidligere kollega fra Island Scout, Öyvind Fänn. Videre fortsatte turen utover til Nordfjordeid der jeg ankomm klokken 01.00 på natt til lördagen. Her var jeg ei lita uke for å besöke fattern og hjelpe til med litt maling på ett gammelt hus som er under renovering.

Onsdag 10.juni klokken 18.00 reiste jeg fra Nordfjordeid og ankom Målöy ved 23.30.

Det var ett skikkelig grisever på morningen med regnskur a´la syndefloden på morgenkvisten. Vi hadde likevel ett mål om å vere i Målöy i 3 tiden så vi kom oss av gårde i halv elleve tida selv om det da såg rimelig utrygt ut for mer nedbör. Med kuling midt imot gikk vi mot Fröysjöen. Da vi kom dit hadde vinden roet seg til frisk bris og sola kom også frem.

Jeg syntes det var synd at Kristian ikke hadde fått seilt så vi satte seil utenfor Botnane da forholdene låg til rette for det. -Men för vi hadde fått satt seglene hadde vinden snudd – og den skiftet stadig vekk. Dermed var det ikke  så lett å få fart på skuta i retning målet. Etter en halvtime var vi lei og atter tilbake for motor.

Da vi rundet Hornelen fikk jeg plutselige vibrasjoner i båten, og jeg er redd for at det kanskje var en scen som satte seg på propellen, men det funker greit igjen nå.

Da vi kom til Blålida ved Målöy tok vi en äresrunde ved neset og flöytet opp til min mor og far som stod og ventet på oss. Molly og Terje var også ved kaia da vi la til klokken 15.30, så det ble en fin mottakelse. Den siste etappen var bare på 26 Nm.

Totalt på turen fra Malmö til Målöy har jeg altså brukt 16 dager inkludert pauser. Jeg har ifölge loggen tilbakelagt … Nm, har kjört motoren ca. 90 timer og fyllt ca. 160 liter diesel

Det blei rimelig sein avreise fra Bergen. Av en eller annen grunn blir avreisa alltid utsatt når det er surt og kaldt ute.  Vi tok oss selvfölgelig også tid til en god frokost bestående av krabbe og godt bröd på  kaia för vi dro. På vei ut byfjorden mötte vi en ubåt som passerte oss ganske närt. Etter ei runde inn mot byen snudde den og fulgte oss ett stykke mot Asköy för den rundet sörover.

Vi gikk straumane nordover for motor.  I området ved Alvärsund er det fryktelig trangt og mange grunner, og også videre er det mange trange sund, så det er lite tjenelig med seilföring dersom du blir innhentet av hurtigbåter eller får mötende trafikk. Ved fonnestraumen var det så mye ström at jeg måtte overta roret for autopiloten greide ikke å holde kurs gjennom virvelen.

Da vi rundet ved Mongstad såg jeg igjen en annen godt bekjent båt av meg. Det var Skandi Admiral, eller Northern Admiral som den het da jeg jobbet om bord. Med den var jeg med fra Britisk side, over Biscaya nedover til Gibraltar og videre gjennom Middelhavet til Port Said i Egypt. En utrolig kjekk og trivelig båt å vere besetning på, og synd at det ble ett såpass kortvarig engasjement.

Vi fant overnatting i Eivindvik, like för Sognefjorden og la oss til der i 20.30 tiden. Vi hadde da tilbakelagt 40 Nm.

Onsdag 27.5 klokken 11.30 – Avreise Eivindvik

Sein avreise også i dag av samme grunn. Det höljet ned ute og ingen av oss hadde lysst å stå opp. Da vi endelig kom avgårde skein det opp ei stund og med vinden skrått bakfra motorseilet vi en stund med fokken ute til vi gikk inn i sundet på andre siden av Sognefjorden.

Da vi hadde fått den inn mörknet det til og ble trollsk ute, og plutselig var det som om noen slo meg i ryggen da capsen forsvant bortover sjöen.  Det var ei kraftig vindrås som plutselig slo til og brakte med seg ett skikkelig mökkaver. Det regnet småspiker og det var bare en ting å gjöre – krype godt ned under teltduken. På motor skulle vi normalt  hatt ca. 5,5 knop, men gjorde opp mot 7 knop da vinden tok tak i gummijolla på hekken.

Denne regnbya varte kanskje 15 minutter og ble så avlöst av 15 minutter solskinn för det samme hendte nytt. Med andre ord har vi hatt ett skikkelig ustabilt drittver i dag. Vi hadde også tidvis mye  og krappe sjöer, spesielt ved grunnene utenfor Atlöya.

Klokken 18.30 ankom vi Florö der vi overnatter i natt. Dagsetappen ble dröyt 39 Nm.  Etter fortöying gikk vi rett på Hjörnevikbua og nytte en kjempegod biff. I morgen håper vi på bedre ver slik at siste sjarmöretappen mot Målöy kan gjennomföres for fulle seil.

Uff for ett pissver. Alle regler har ett unntak, men ikke at det regner småtroll når jeg kommer til Vestlandet.  Jeg startet motoren og satte kurs ut fjorden. Hadde fokken ute som stötte en liten stund, men da regnveret for allvor satte inn, da kröp jeg fremunder sprayhooden og forsökte skjerme meg for regnet. Ble motorkjöring heleveien til Skudeneshavn, og jeg var pissblaut når jeg kom frem selv om jeg bare hadde tilbakelagt 14 nautiske mil.

Onkel Per, som jeg var der for å besöke, kom til båten i 5 tiden på ettermiddagen. Han var gressenkemann og hadde fått kona på hytta, men han disket likevel opp med kylling og jeg fikk låne dusjen. Herregud så godt så gjennomfrossen og blaut som jeg var. Kunne jo dusjet på båten, men jeg kan love at det gikk med langt mer enn 20 liter varmevann når jeg hadde mulighet til å snylte en dusj!

Fredag 22.5 klokken 11.30 – Avreise Skudeneshavn

Jeg hadde tenkt meg å dra tidlig avgårde og se om jeg kunne nå helt til Bergen, men det regnet fossiler ute og jeg var ikke det minste sugen på å stå tidlig opp. Klokken 06.00 ble til 08.00 og så videre. Heldigvis avtok regnet utover dagen, og da jeg nådde Haugesund ved 14.30 tiden var det bare duggregn igjen. Jeg gadd likevel ikke å seile, men kjörte istedet med kalesjen oppe helt til det begynte å mörkne og jeg fant meg en idyllisk havn i Austevoll der jeg lå fortöyd klokken 23.15

Lördag 23.5 klokken 11.00 – Avreise Kolbeinshamn i Austevoll

Deilig å sove litt frempå. Hadde tenkt meg tidligere avsted for å få en god plass ved bryggen i Bergen, men puta var så god på morgenkvisten… Det var lite vind og jeg kjörte for motor hele veien. Solen titten nå frem og iblant var det nesten litt idyll å spore i vestlandsnaturen.

På veien mötte jeg ankerhåndterings skipet “Olympic Posseidon” som jeg tidligere hadde en kort vikartur på. Lenger nord, bare ett lite stykke sör for Bergen mötte jeg en ankerhandler fra Island Offshore – “Island Vanguard”.
Dette er jo sellskapet jeg jobber for så det var litt stas, og der var sikkert flere kjente ombord. Jeg var sikker på at denne skulle fölge leia sörover så jag la meg godt til styrbord. Island Vanguard såg ut til å fölge etter, men i det trange sundet regnet jeg med at de ville ha god plass og at det var derfor de ikke svinget med det samme. Jeg la meg derfor ennå mer mot styrbord… – Men Vanguard fulgte etter. Når de flöytet på meg var det nok ikke for å hilse for å si det slik… Jaggu faen skulle de ta av og gå inn imellom noen trange holmer og skjär der det såg ut som bare småbåter kunne gå, og jeg var nå midt i veien for de… Men en 360 manöver fikset dette lett og Vanguard kunne fortsette på sin kurs…

Da jeg kom til Bergen hadde det vore seilregatta på byfjorden og hele bryggen var full av seilbåter. Jeg la meg utenpå en rekke som nummer 6 fra Bryggen, men da premieutdelingen var over avanserte jeg til nummer 3 og fikk selv en annen utenpå. Det var en X-båt fra sjökrigsskolen som la seg på siden. De 4 unge om bord gikk på land og da eigeren av båt nummer 2 kom og hastigt ville avsted, da satt jeg der med en herrelös båt ved min side og skulle forhale… Hva faen gjör jeg nå?
Skippern i den innerste båten skulle vere behjelpelig og ta mine tamper og holde meg inn når båten imellom skulle gå, men med vinden litt skrått fremifra og en båt på siden fikk jeg for stor avdrift og var på vei inn mot båtrekken bak oss. Jeg ble derfor nödt til å starte og gi gass forover og skippern i den innerste båten hadde ikke annet valg enn å slippe tampen han holdt i… Nå lå jeg altså midt inne i byfjorden, bare noen hundre meter fra fisketorget og kjörte rundt med en herrelös båt på siden. Det var jo ikke så lett å manövrere, og det var mye trafikk der inne, men folk flyttet seg da de såg situasjonen og etter litt om og men kom jeg jo inntil min plass igjen.
Der stod ungdommene fra sjökrigsskolen og ventet. De hadde spankulert oppe ved fisketorget da de såg opptrinnet på fjorden og den ene jenta hadde utbrutt: “Faen! Er ikke det vår båt!?”

Nå blir jeg liggende i byen til tirsdag. Min söster Linda kommer og skal joine meg på reker om bord i kveld, og min bror Kristian kommer på mandag og skal bli med på siste etappe hjem. Jeg skal fordrive resten av tiden i Bergen med å spise skalldyr )

Dagen startet ikke helt som jeg trodde. Det var ingen salutt og da jeg endelig kom meg opp i byen ved 11 tiden såg det ut til å vere full restaurantmodus på de bunadkledde norrbaggerna. Hadde jeg sovet over hele 17.mai og allt var over?

Neida…  Etter noen timer ringer tante Björg meg og lurer på om jeg vil komme hjem til henne på betasuppe og siden bli med henne og hennes nye familie inn til byen og se på folketoget ved 4 tiden. Ja, selvfölgelig ville jeg det! Björg hentet meg, og jeg fikk nå treffe hennes nye mann, hans barn og barnebarn med fler.  De har ett flott hjem med en skikkelig deilig grillstue. Kjempekoselig hadde de fått det  med fin utsikt over fjorden. Folketoget i kristiansand var imponerende med innslag fra forskjellige lag og organisasjoner. Gamle brannbiler, amerikanere og veteranbiler, idrettsfolk, krigsveteraner,  og russen avsluttet som seg hör og bör med Guru Josh’s Infinnity 2008 på full guffe! Det vil si -egentlig avsluttet ikke russen, men regnet. Toget hadde akkurat passert da regnet kom…

Mandag 18.mai klokken 12.00 – Avreise Kristiansand

Det ble en sein start for meg da jeg sov lenge og siden måtte opp i byen og få fikset med nytt trådlöst bredband för jeg kunne dra. Mobilen ville slett ikke leke modem lengre så her var det bare å investere…
Etter fylling av vann og diesel satte jeg seil på vei ut fjorden. Også hele veien forbi Lindesnes hadde jeg fin seilas med vinden skrått bakfra. Jeg ankom Farsund seint ved halv 10 tiden, og la meg midt i centrum for natten. 45 nautiske mil var da tilbakelagt.

19.mai klokken 06.00 – avreise Farsund

Fytte grisen så surt og kaldt det var! Jeg hadde ikke landström om natten, og siden varmeren ikke funker var det iskaldt i båten da jeg våknet. å innrömme at jeg ble liggende en god halvtime lenger enn planlagt. Ville stikke tidlig i ett forsök på å nå Stavanger denne dagen.

Da jeg kom ut fjorden og mötte havet var det noen ganske sväre havdönninger som tok meg imot. Jeg vurderte ett sekund å snu og gå inn igjen, men det låg en kystvakt ved utgangen så jeg  fölte litt sikkerhet med den til stede. Jeg regnet jo med at det var roligere sjö ett stykke ut ifra land. Dette stemte greit. det var mye roligere når jeg kom ut og fikk satt kurs.

På nytt var det dilemma med vind rett bakfra, men bölger fra siden. Jeg kjörte motor lenge, men da havdönningene hadde roet seg og blitt rundere gjorde jeg klart Genackeren. – Jeg hadde egentlig lovet meg sjöl å aldri heise denne aleine i båten siden det innebärer en hel del bevegelse på dekk, pluss at det er store krefter i sving. Jeg har jo bare en gang tidligere seilet med genacker. Da var jeg passasjer og det var nesten vindstille. – Men valget var lett. Uten genacker var det håplöst å seile, og jeg ville brenne all dieselen jeg hadde  på vei til Stavanger uten seil…

Genackeren kom opp rimelig greit og jeg fikk litt av ett kick av å ha klart å få den opp på egenhånd. Båten gjorde fin fart på rundt 6 knop til å begynne med, men etterhvert ble vinden kraftigere og jeg logget hele 9,5 knop på GPS’n!! WOW! Skal si det gikk unna. Nå var det bare en ting som uroet meg… – Hvordan pokker får jeg den ned igjen på en fornuftig måte heilt aleine??? Dette gnagde meg hele tiden. Da vinden ble mer ustabil og Genackeren svaiet fra side til side utenfor Jären, da gikk jeg frem og firte genackeren. Jeg gikk i sele på dekk, men det kjentes likevel litt utrygt. Det er jo ingen andre i båten som kan snu den eller gi en hjelpende hånd…
Genackeren kom fint ned og gikk naturligvis i sjöen. Den var drit tung å få opp igjen, men det gikk heldigvis bra. Nå kom slepejolla til nytte også, for med vinden i aktern ga den faktisk nok styrfart til at autopiloten holdt kursen. Dermed slapp jeg å gå for motor noe som selvfölgelig ikke er önskelig med ett seil i sjöen…,
Åh, for en herlig fölelse da genackeren endelig var nede… Det var  en helt fantastisk lettelse å ha fått den ned, selv om vinden nå igjen ble mer stabil og jeg nok med fordel kunne ha seilet med den i 2 timer til…

Klokken 20.10 låg jeg fortöyd i Stavanger og hadde da tilbakelagt 79 Nm
Jeg fikk da besök av Therese,  dattra til Björg. Sist jeg traff denne jenta var hun sikkert 9 år gammel. Nå var hun voksen – Steik så tiden går…

Onsdagen 20.mai var jeg helt utslått og brukte mesteparten av dagen til å sove i båten og se på film… En liten tur opp i lyslöypa og kjöpe mat bestående av hvitlöksdampede blåskjell – namm så godt, men etterpå tilbake i båten. Skulle så gjerne gått på byen, men er rett og slett sliten og trött. I morgen går ferden videre til Skudeneshavn, så det blir en kort seilas…

Fortsettelsen på turen gikk langt mer gemyttlig for seg. Jeg hadde hvertfall våknet nå og var med på det som skjedde rundt meg, og bra er det for det var mye trafikk i området.
Jeg satte seilene tidlig og gjorde god fart på rundt 5,5 til 6 knop, men sjöen hadde en ugunstig retning så det var vanskelig å seile da bommen stadig ble stående å slå. Jeg hadde vinden skrått inn 5 – 10 grader bakfra, og bölgene kom med 20 – 25 grader skrått inn bakfra. Med så store bölger ble båten gyngende i 8-talls bevegelser og det gjorde at bommen gjerne ville jibbe, og jeg var redd at beslagene vil bli slitt i stykker. Til slutt ble det til at jeg firte storseglet, startet motoren og motorseilet med fokken ute og gjorde på denne måten rundt 6 knop uten å kjöre motoren på mer enn 2500 omdreininger (normal marsjfart 6 knop for motor er 3200 omdreininger) 15 timer tok overfarten og i fölge loggen hadde jeg da tilbakelagt 84,90 nautiske mil.

Jeg hadde solskinn hele turen over til Kristiansand, men det var likevel kaldt så jeg kledde meg godt. Klokken 21.00 var jeg fortöyd i Kristiansand, en riktig perle av en by. Her ligger gjestehavna midt i centrum, og i stedet for båtslipp og industri er her nydelige parker og koselig bebyggelse rundt havna

[singlepic id=63 h=200 w=300 mode=web20]
I dag, den 16. mai ligger jeg stille og hviler. Har vore oppe i byen og kikket litt og i kveld blir det nok fuktig tenker jeg. Har hatt besök av en tidligere tante på båten i dag. Henne har jeg ikke sett på hvertfall 10 år, så det var meget koselig. Ei sprek dame som kom kjörende på Viragoen sin og entret båten med hjelmen i hånda )
Det blåser ganske friskt selv om det er ett strålende solskinn, og det skal det fortsette med ett par dager, så jeg kommer nok til å bli liggende her til det er forhold til å runde Lindesnes. I morgen blir det 17, mai feiring her, og jeg regner med å våkne med ett brak da jeg ligger bare 200 meter fra festninga der salutten skytes i morgen tidlig… Ikke regner jeg med å vere våken heller da jeg selvfölgelig skal ut på byen og se på russejentene i kveld )

Da jeg kom utenfor Landskrona kom jeg borti noe rotsjö som fikk båten til å gynge i en merkelig 8-talls bevegelse. Jeg hadde fenderne opplagt på dekk, og denne bevegelsen fikk de til å ramle ned på siden etter snörene, men den ene ramlet i sjöen. Med bare 5 fendere om bord har jeg ingen og miste og det ble litt mann over bord trening i det trange sundet. Jeg fikk til slutt reddet fenderen og fortsatte til Råå der jeg ankom klokken 21.15, og deretter tanket og overnattet.

Onsdag 13.mai 2009 klokken 07.15 – avgang Råå havn
Jeg hadde ved avreise ett nydelig ver og var optimistisk til å få seilet litt da jeg såg at jeg hadde en gunstig vindretning denne morgenen. Jeg startet likevel for motor da jeg ikke ville seile forbi den sterkt traffikerte og trange passasjen mellom Helsingborg og Helsingör. Vel forbi heiset jeg seil og slukket motoren, men vindene var ustabile i styrke så etter 15 minutter fyrte jeg igeng jerngenuan igjen og stöttet for motor slik at jeg fikk en jevn fart på rundt 5 knop.

Vel ute i Kattegatt med Kullen i ryggen fikk jeg vinden midt imot, og seilene ble beslått. Videre gikk ferden for motor mot Anholt.
Det er en ny og uvant opplevelse for meg å vere aleine ute på åpent hav uten land i sikte, og jeg merket at jeg ble litt stresset da jeg skulle på toalettet og ikke kunne holde utkikk… Ting skjer jo ikke så snart her ute, så det finns godt med tid, men det er uvant å kjöre uten å konstant holde utkikk. Jeg sitter nå i salongen og skriver dette mens jeg går for motor, og må stadig ut å kikke selv om eg vet at jeg ikke vil se en dritt annet enn himmel og blått hav…

Klokken 17.30 ankom jeg Anholt. Her traff jeg en nordmann som aleine var på vei hjem med sin Jeanneau 37 som han hadde kjöpt i Karibien. Han og kona og deres 3 barn hadde seilet der borte fra November til April og hadde siden sendt båten hjem til Europa på skip. Han hadde nå hentet båten i nederland og var på vei hjem. På Anholt bor det 150 mennesker på vinteren og på sommeren vokser befolkningen til rundt 5000. Tettstedet ligger 2,5 km fra havna og der finns det ett samvirkelag. Siden dette stengte klokken 18.00 reiste jeg aldri inn til byen, men tilbragte heller kvelden med grilling på stranda sammen med Bengt.

For å slippe å flytte båten tanket jeg fra dunkene jeg har med. Da oppdagde vi at den minste dunken hadde en klar väske som luktet rart. Det skulle jo vere diesel i den, men det lignet ikke. Har fått en liter eller 2 på tanken så jeg håper hvertfall suppa er tennbar nok til at motoren svelger unna… Er litt spent nå…

Torsdag 14. mai 2009 klokken 07.00 – Avgang Anholt.
Setter direkte kurs mot vestsiden av Laesoe for å fölge Danskekysten nordover mot Skagen. Veret er overskyet og vinden er fortsatt ikke til stede og det kjöres motor for 3. dag på rad… Begynner å vurdere om dette med seilbåt var så klokt likevel, men med ett dagsforbruk på under 30 liter diesel med 10 timers kjöring så er det jo relativt ökonomisk hvertfall. En times tid etter avgang såg jeg ett hode i vannet ca. en nautisk mil fra båten på styrbord side. Da jeg hadde funnet frem kikkerten var hodet borte, men jeg regner med det var en sel jeg hadde sett. Det var hvertfall ingenting som hadde flöyet sin vei så det var ingen fugl.

Motoren går fortsatt bra, og det håper jeg den vil fortsette med. Skal nå finne frem manualen til varmeren som ikke har fungert siden jeg hadde motorservice på båten för avreise. It’s not riktig summer yet, but vi are sakte getting der… – er litt kaldt på natta uten varme, men i natt låg jeg med landström og hadde vifteovn på.
Ved 11 tida begynte det å blåse mer og jeg fikk satt seil og haddde tidvis meget frisk seilas på opp imot 7 knop i bidevind. Like för Läsö dabbet vinden av og jeg stöttet for motor igjen. Da jeg var i ferd med å runde öya beslo jeg seilene. Det tok da bare 20 – 30 minutter för jeg fikk riktig fin kryssvind igjen. Irriterende! Hvem pokker skulle tro at denne lille filleöya som knapt synes i horisonten kan gi så mye le? Nå var det bare å vente til jeg hadde passert grunna för jeg satte seil igjen. Samtidig kunne jeg se en skyformasjon som strakte seg fra det Danske fastlandet og over mot Läsö som ett tynt belte, nesten som en målpassering, men försteprisen kunne gjerne bestått av noe annet enn en dusj… Jeg heiste nå seil igjen og seilte nesten hele veien til Skagen der jeg ankom klokken 18.30.