Torsdag 28.5 klokken 10.30 – Avreise Florö

Det var ett skikkelig grisever på morningen med regnskur a´la syndefloden på morgenkvisten. Vi hadde likevel ett mål om å vere i Målöy i 3 tiden så vi kom oss av gårde i halv elleve tida selv om det da såg rimelig utrygt ut for mer nedbör. Med kuling midt imot gikk vi mot Fröysjöen. Da vi kom dit hadde vinden roet seg til frisk bris og sola kom også frem.

Jeg syntes det var synd at Kristian ikke hadde fått seilt så vi satte seil utenfor Botnane da forholdene låg til rette for det. -Men för vi hadde fått satt seglene hadde vinden snudd – og den skiftet stadig vekk. Dermed var det ikke  så lett å få fart på skuta i retning målet. Etter en halvtime var vi lei og atter tilbake for motor.

Da vi rundet Hornelen fikk jeg plutselige vibrasjoner i båten, og jeg er redd for at det kanskje var en scen som satte seg på propellen, men det funker greit igjen nå.

Da vi kom til Blålida ved Målöy tok vi en äresrunde ved neset og flöytet opp til min mor og far som stod og ventet på oss. Molly og Terje var også ved kaia da vi la til klokken 15.30, så det ble en fin mottakelse. Den siste etappen var bare på 26 Nm.

Totalt på turen fra Malmö til Målöy har jeg altså brukt 16 dager inkludert pauser. Jeg har ifölge loggen tilbakelagt … Nm, har kjört motoren ca. 90 timer og fyllt ca. 160 liter diesel

Tirsdag 26.5 klokken 12.oo – Avreise Bergen

Det blei rimelig sein avreise fra Bergen. Av en eller annen grunn blir avreisa alltid utsatt når det er surt og kaldt ute.  Vi tok oss selvfölgelig også tid til en god frokost bestående av krabbe og godt bröd på  kaia för vi dro. På vei ut byfjorden mötte vi en ubåt som passerte oss ganske närt. Etter ei runde inn mot byen snudde den og fulgte oss ett stykke mot Asköy för den rundet sörover.

Vi gikk straumane nordover for motor.  I området ved Alvärsund er det fryktelig trangt og mange grunner, og også videre er det mange trange sund, så det er lite tjenelig med seilföring dersom du blir innhentet av hurtigbåter eller får mötende trafikk. Ved fonnestraumen var det så mye ström at jeg måtte overta roret for autopiloten greide ikke å holde kurs gjennom virvelen.

Da vi rundet ved Mongstad såg jeg igjen en annen godt bekjent båt av meg. Det var Skandi Admiral, eller Northern Admiral som den het da jeg jobbet om bord. Med den var jeg med fra Britisk side, over Biscaya nedover til Gibraltar og videre gjennom Middelhavet til Port Said i Egypt. En utrolig kjekk og trivelig båt å vere besetning på, og synd at det ble ett såpass kortvarig engasjement.

Vi fant overnatting i Eivindvik, like för Sognefjorden og la oss til der i 20.30 tiden. Vi hadde da tilbakelagt 40 Nm.

Onsdag 27.5 klokken 11.30 – Avreise Eivindvik

Sein avreise også i dag av samme grunn. Det höljet ned ute og ingen av oss hadde lysst å stå opp. Da vi endelig kom avgårde skein det opp ei stund og med vinden skrått bakfra motorseilet vi en stund med fokken ute til vi gikk inn i sundet på andre siden av Sognefjorden.

Da vi hadde fått den inn mörknet det til og ble trollsk ute, og plutselig var det som om noen slo meg i ryggen da capsen forsvant bortover sjöen.  Det var ei kraftig vindrås som plutselig slo til og brakte med seg ett skikkelig mökkaver. Det regnet småspiker og det var bare en ting å gjöre – krype godt ned under teltduken. På motor skulle vi normalt  hatt ca. 5,5 knop, men gjorde opp mot 7 knop da vinden tok tak i gummijolla på hekken.

Denne regnbya varte kanskje 15 minutter og ble så avlöst av 15 minutter solskinn för det samme hendte nytt. Med andre ord har vi hatt ett skikkelig ustabilt drittver i dag. Vi hadde også tidvis mye  og krappe sjöer, spesielt ved grunnene utenfor Atlöya.

Klokken 18.30 ankom vi Florö der vi overnatter i natt. Dagsetappen ble dröyt 39 Nm.  Etter fortöying gikk vi rett på Hjörnevikbua og nytte en kjempegod biff. I morgen håper vi på bedre ver slik at siste sjarmöretappen mot Målöy kan gjennomföres for fulle seil.

Torsdag 21.mai klokken 11.15 – Avreise Stavanger

Uff for ett pissver. Alle regler har ett unntak, men ikke at det regner småtroll når jeg kommer til Vestlandet.  Jeg startet motoren og satte kurs ut fjorden. Hadde fokken ute som stötte en liten stund, men da regnveret for allvor satte inn, da kröp jeg fremunder sprayhooden og forsökte skjerme meg for regnet. Ble motorkjöring heleveien til Skudeneshavn, og jeg var pissblaut når jeg kom frem selv om jeg bare hadde tilbakelagt 14 nautiske mil.

Onkel Per, som jeg var der for å besöke, kom til båten i 5 tiden på ettermiddagen. Han var gressenkemann og hadde fått kona på hytta, men han disket likevel opp med kylling og jeg fikk låne dusjen. Herregud så godt så gjennomfrossen og blaut som jeg var. Kunne jo dusjet på båten, men jeg kan love at det gikk med langt mer enn 20 liter varmevann når jeg hadde mulighet til å snylte en dusj!

Fredag 22.5 klokken 11.30 – Avreise Skudeneshavn

Jeg hadde tenkt meg å dra tidlig avgårde og se om jeg kunne nå helt til Bergen, men det regnet fossiler ute og jeg var ikke det minste sugen på å stå tidlig opp. Klokken 06.00 ble til 08.00 og så videre. Heldigvis avtok regnet utover dagen, og da jeg nådde Haugesund ved 14.30 tiden var det bare duggregn igjen. Jeg gadd likevel ikke å seile, men kjörte istedet med kalesjen oppe helt til det begynte å mörkne og jeg fant meg en idyllisk havn i Austevoll der jeg lå fortöyd klokken 23.15

Lördag 23.5 klokken 11.00 – Avreise Kolbeinshamn i Austevoll

Deilig å sove litt frempå. Hadde tenkt meg tidligere avsted for å få en god plass ved bryggen i Bergen, men puta var så god på morgenkvisten… Det var lite vind og jeg kjörte for motor hele veien. Solen titten nå frem og iblant var det nesten litt idyll å spore i vestlandsnaturen.

På veien mötte jeg ankerhåndterings skipet “Olympic Posseidon” som jeg tidligere hadde en kort vikartur på. Lenger nord, bare ett lite stykke sör for Bergen mötte jeg en ankerhandler fra Island Offshore – “Island Vanguard”.
Dette er jo sellskapet jeg jobber for så det var litt stas, og der var sikkert flere kjente ombord. Jeg var sikker på at denne skulle fölge leia sörover så jag la meg godt til styrbord. Island Vanguard såg ut til å fölge etter, men i det trange sundet regnet jeg med at de ville ha god plass og at det var derfor de ikke svinget med det samme. Jeg la meg derfor ennå mer mot styrbord… – Men Vanguard fulgte etter. Når de flöytet på meg var det nok ikke for å hilse for å si det slik… Jaggu faen skulle de ta av og gå inn imellom noen trange holmer og skjär der det såg ut som bare småbåter kunne gå, og jeg var nå midt i veien for de… Men en 360 manöver fikset dette lett og Vanguard kunne fortsette på sin kurs…

Da jeg kom til Bergen hadde det vore seilregatta på byfjorden og hele bryggen var full av seilbåter. Jeg la meg utenpå en rekke som nummer 6 fra Bryggen, men da premieutdelingen var over avanserte jeg til nummer 3 og fikk selv en annen utenpå. Det var en X-båt fra sjökrigsskolen som la seg på siden. De 4 unge om bord gikk på land og da eigeren av båt nummer 2 kom og hastigt ville avsted, da satt jeg der med en herrelös båt ved min side og skulle forhale… Hva faen gjör jeg nå?
Skippern i den innerste båten skulle vere behjelpelig og ta mine tamper og holde meg inn når båten imellom skulle gå, men med vinden litt skrått fremifra og en båt på siden fikk jeg for stor avdrift og var på vei inn mot båtrekken bak oss. Jeg ble derfor nödt til å starte og gi gass forover og skippern i den innerste båten hadde ikke annet valg enn å slippe tampen han holdt i… Nå lå jeg altså midt inne i byfjorden, bare noen hundre meter fra fisketorget og kjörte rundt med en herrelös båt på siden. Det var jo ikke så lett å manövrere, og det var mye trafikk der inne, men folk flyttet seg da de såg situasjonen og etter litt om og men kom jeg jo inntil min plass igjen.
Der stod ungdommene fra sjökrigsskolen og ventet. De hadde spankulert oppe ved fisketorget da de såg opptrinnet på fjorden og den ene jenta hadde utbrutt: “Faen! Er ikke det vår båt!?”

Nå blir jeg liggende i byen til tirsdag. Min söster Linda kommer og skal joine meg på reker om bord i kveld, og min bror Kristian kommer på mandag og skal bli med på siste etappe hjem. Jeg skal fordrive resten av tiden i Bergen med å spise skalldyr )

17.mai

Dagen startet ikke helt som jeg trodde. Det var ingen salutt og da jeg endelig kom meg opp i byen ved 11 tiden såg det ut til å vere full restaurantmodus på de bunadkledde norrbaggerna. Hadde jeg sovet over hele 17.mai og allt var over?

Neida…  Etter noen timer ringer tante Björg meg og lurer på om jeg vil komme hjem til henne på betasuppe og siden bli med henne og hennes nye familie inn til byen og se på folketoget ved 4 tiden. Ja, selvfölgelig ville jeg det! Björg hentet meg, og jeg fikk nå treffe hennes nye mann, hans barn og barnebarn med fler.  De har ett flott hjem med en skikkelig deilig grillstue. Kjempekoselig hadde de fått det  med fin utsikt over fjorden. Folketoget i kristiansand var imponerende med innslag fra forskjellige lag og organisasjoner. Gamle brannbiler, amerikanere og veteranbiler, idrettsfolk, krigsveteraner,  og russen avsluttet som seg hör og bör med Guru Josh’s Infinnity 2008 på full guffe! Det vil si -egentlig avsluttet ikke russen, men regnet. Toget hadde akkurat passert da regnet kom…

Mandag 18.mai klokken 12.00 – Avreise Kristiansand

Det ble en sein start for meg da jeg sov lenge og siden måtte opp i byen og få fikset med nytt trådlöst bredband för jeg kunne dra. Mobilen ville slett ikke leke modem lengre så her var det bare å investere…
Etter fylling av vann og diesel satte jeg seil på vei ut fjorden. Også hele veien forbi Lindesnes hadde jeg fin seilas med vinden skrått bakfra. Jeg ankom Farsund seint ved halv 10 tiden, og la meg midt i centrum for natten. 45 nautiske mil var da tilbakelagt.

19.mai klokken 06.00 – avreise Farsund

Fytte grisen så surt og kaldt det var! Jeg hadde ikke landström om natten, og siden varmeren ikke funker var det iskaldt i båten da jeg våknet. å innrömme at jeg ble liggende en god halvtime lenger enn planlagt. Ville stikke tidlig i ett forsök på å nå Stavanger denne dagen.

Da jeg kom ut fjorden og mötte havet var det noen ganske sväre havdönninger som tok meg imot. Jeg vurderte ett sekund å snu og gå inn igjen, men det låg en kystvakt ved utgangen så jeg  fölte litt sikkerhet med den til stede. Jeg regnet jo med at det var roligere sjö ett stykke ut ifra land. Dette stemte greit. det var mye roligere når jeg kom ut og fikk satt kurs.

På nytt var det dilemma med vind rett bakfra, men bölger fra siden. Jeg kjörte motor lenge, men da havdönningene hadde roet seg og blitt rundere gjorde jeg klart Genackeren. – Jeg hadde egentlig lovet meg sjöl å aldri heise denne aleine i båten siden det innebärer en hel del bevegelse på dekk, pluss at det er store krefter i sving. Jeg har jo bare en gang tidligere seilet med genacker. Da var jeg passasjer og det var nesten vindstille. – Men valget var lett. Uten genacker var det håplöst å seile, og jeg ville brenne all dieselen jeg hadde  på vei til Stavanger uten seil…

Genackeren kom opp rimelig greit og jeg fikk litt av ett kick av å ha klart å få den opp på egenhånd. Båten gjorde fin fart på rundt 6 knop til å begynne med, men etterhvert ble vinden kraftigere og jeg logget hele 9,5 knop på GPS’n!! WOW! Skal si det gikk unna. Nå var det bare en ting som uroet meg… – Hvordan pokker får jeg den ned igjen på en fornuftig måte heilt aleine??? Dette gnagde meg hele tiden. Da vinden ble mer ustabil og Genackeren svaiet fra side til side utenfor Jären, da gikk jeg frem og firte genackeren. Jeg gikk i sele på dekk, men det kjentes likevel litt utrygt. Det er jo ingen andre i båten som kan snu den eller gi en hjelpende hånd…
Genackeren kom fint ned og gikk naturligvis i sjöen. Den var drit tung å få opp igjen, men det gikk heldigvis bra. Nå kom slepejolla til nytte også, for med vinden i aktern ga den faktisk nok styrfart til at autopiloten holdt kursen. Dermed slapp jeg å gå for motor noe som selvfölgelig ikke er önskelig med ett seil i sjöen…,
Åh, for en herlig fölelse da genackeren endelig var nede… Det var  en helt fantastisk lettelse å ha fått den ned, selv om vinden nå igjen ble mer stabil og jeg nok med fordel kunne ha seilet med den i 2 timer til…

Klokken 20.10 låg jeg fortöyd i Stavanger og hadde da tilbakelagt 79 Nm
Jeg fikk da besök av Therese,  dattra til Björg. Sist jeg traff denne jenta var hun sikkert 9 år gammel. Nå var hun voksen – Steik så tiden går…

Onsdagen 20.mai var jeg helt utslått og brukte mesteparten av dagen til å sove i båten og se på film… En liten tur opp i lyslöypa og kjöpe mat bestående av hvitlöksdampede blåskjell – namm så godt, men etterpå tilbake i båten. Skulle så gjerne gått på byen, men er rett og slett sliten og trött. I morgen går ferden videre til Skudeneshavn, så det blir en kort seilas…

15.mai 2009 klokken 06.00 – Avreise Skagen
Dagen startet meget dramatisk. På plotteren kunne jeg se at om jeg skulle fölge skipsleia ved runding av neset så ville jeg bruke en time ekstra. Skipsleia går på 25 meter djup, så jeg syntes dette var litt unödvendig for meg som bare stikker 2 meter med kjölen nede. Jeg tenkte derfor å gå närmere land og på denne måten spare tid.
Det var store dönninger som kom inn mot Skagen, jeg vil tro at de var mellom 2 og 3 meter höye, og da jeg kom ut mot neset og endret kurs fikk jeg sola midt imot slik at jeg ikke såg hvordan bölgene bröt der ute. På plotteren viste det en 8 meters kurve så jeg skulle jo ha sjö nok under kjölen, og ellers så skal mine digitale sjökart vere merket med blått dersom det er grunner på under 3 meter. I denne sammenhengen stemte plotter informasjonen dårlig. Plutselig fikk jeg en svär bråttsjö inn fra siden. Jeg var sikker på den skulle fylle hele ccockpiten med vann, men den löftet båten bare galant til siden. Det föltes som den forflyttet meg hvertfall 10 meter, men sier jeg halvparten så lyger jeg hvertfall ikke. Jeg kloret meg fasst det jeg kunne og alt gikk bra.
Men – da jeg styrte imot neste bråttsjö og var nede i dalen på denne hörte jeg en dump banking i båten. Det ristet ikke i den så skroget var nok ikke ned på, men senkekjölen var nå slått lös og nede i salongen kunne jeg se sveiva til denne gå opp og ned som en jo-jo hver gang jeg var nede i en ny bölgedal. Hadde jeg ikke hatt senkekjöl hadde jeg nok slått sönder båten, men med denne flotte innretningen var ingen skjede skadd. Jeg kastet ett kjappt blikk på dybdemåleren som viste 70cm!!! Hvertfall 10 ganger hörte jeg at den var nedpå för jeg komm ut i djupere farvann igjen, men sant og si kan det like gjerne ha vore 20! Det var litt av ett adrenalin kick for å si det pent… Nede i salongen hadde det kommet inn litt sjövann gjennom sveivemekanismen til kjölen, men ikke mer enn litt sprut, kanskje en halvliter totalt. Det var hvertfall nok til at det viser sjösprut oppe under taket…

Fortsettelsen på turen gikk langt mer gemyttlig for seg. Jeg hadde hvertfall våknet nå og var med på det som skjedde rundt meg, og bra er det for det var mye trafikk i området.
Jeg satte seilene tidlig og gjorde god fart på rundt 5,5 til 6 knop, men sjöen hadde en ugunstig retning så det var vanskelig å seile da bommen stadig ble stående å slå. Jeg hadde vinden skrått inn 5 – 10 grader bakfra, og bölgene kom med 20 – 25 grader skrått inn bakfra. Med så store bölger ble båten gyngende i 8-talls bevegelser og det gjorde at bommen gjerne ville jibbe, og jeg var redd at beslagene vil bli slitt i stykker. Til slutt ble det til at jeg firte storseglet, startet motoren og motorseilet med fokken ute og gjorde på denne måten rundt 6 knop uten å kjöre motoren på mer enn 2500 omdreininger (normal marsjfart 6 knop for motor er 3200 omdreininger) 15 timer tok overfarten og i fölge loggen hadde jeg da tilbakelagt 84,90 nautiske mil.

Jeg hadde solskinn hele turen over til Kristiansand, men det var likevel kaldt så jeg kledde meg godt. Klokken 21.00 var jeg fortöyd i Kristiansand, en riktig perle av en by. Her ligger gjestehavna midt i centrum, og i stedet for båtslipp og industri er her nydelige parker og koselig bebyggelse rundt havna

[singlepic id=63 h=200 w=300 mode=web20]
I dag, den 16. mai ligger jeg stille og hviler. Har vore oppe i byen og kikket litt og i kveld blir det nok fuktig tenker jeg. Har hatt besök av en tidligere tante på båten i dag. Henne har jeg ikke sett på hvertfall 10 år, så det var meget koselig. Ei sprek dame som kom kjörende på Viragoen sin og entret båten med hjelmen i hånda )
Det blåser ganske friskt selv om det er ett strålende solskinn, og det skal det fortsette med ett par dager, så jeg kommer nok til å bli liggende her til det er forhold til å runde Lindesnes. I morgen blir det 17, mai feiring her, og jeg regner med å våkne med ett brak da jeg ligger bare 200 meter fra festninga der salutten skytes i morgen tidlig… Ikke regner jeg med å vere våken heller da jeg selvfölgelig skal ut på byen og se på russejentene i kveld )

Tirsdag 12.mai 2009 klokken 16.15 – Lagunen  Malmö
Avgangen ble forsinket med 15 minutter da jeg var delvis innesperret i havnen av båter som skulle maste på og sjösettes. På overtid greide jeg likevel å presse meg ut til slutt, men var noe nervös da jeg såg masta mi närme seg båten som hang i krana over hodet på meg. Gass spaken blei hardhendt brukt for å si det slik.
Vel utenfor havna konstaterte jeg det jeg hadde fryktet på forhånd. Den friske vinden stod rett imot og hele veien opp mot Råå foregikk i stampesjö. Gjennomsnittelig bölgehöyde på vel metern og med brytende maxbölger på opp mot 2,5 meter.

Da jeg kom utenfor Landskrona kom jeg borti noe rotsjö som fikk båten til å gynge i en merkelig 8-talls bevegelse. Jeg hadde fenderne opplagt på dekk, og denne bevegelsen fikk de til å ramle ned på siden etter snörene, men den ene ramlet i sjöen. Med bare 5 fendere om bord har jeg ingen og miste og det ble litt mann over bord trening i det trange sundet. Jeg fikk til slutt reddet fenderen og fortsatte til Råå der jeg ankom klokken 21.15, og deretter tanket og overnattet.

Onsdag 13.mai 2009 klokken 07.15 – avgang Råå havn
Jeg hadde ved avreise ett nydelig ver og var optimistisk til å få seilet litt da jeg såg at jeg hadde en gunstig vindretning denne morgenen. Jeg startet likevel for motor da jeg ikke ville seile forbi den sterkt traffikerte og trange passasjen mellom Helsingborg og Helsingör. Vel forbi heiset jeg seil og slukket motoren, men vindene var ustabile i styrke så etter 15 minutter fyrte jeg igeng jerngenuan igjen og stöttet for motor slik at jeg fikk en jevn fart på rundt 5 knop.

Vel ute i Kattegatt med Kullen i ryggen fikk jeg vinden midt imot, og seilene ble beslått. Videre gikk ferden for motor mot Anholt.
Det er en ny og uvant opplevelse for meg å vere aleine ute på åpent hav uten land i sikte, og jeg merket at jeg ble litt stresset da jeg skulle på toalettet og ikke kunne holde utkikk… Ting skjer jo ikke så snart her ute, så det finns godt med tid, men det er uvant å kjöre uten å konstant holde utkikk. Jeg sitter nå i salongen og skriver dette mens jeg går for motor, og må stadig ut å kikke selv om eg vet at jeg ikke vil se en dritt annet enn himmel og blått hav…

Klokken 17.30 ankom jeg Anholt. Her traff jeg en nordmann som aleine var på vei hjem med sin Jeanneau 37 som han hadde kjöpt i Karibien. Han og kona og deres 3 barn hadde seilet der borte fra November til April og hadde siden sendt båten hjem til Europa på skip. Han hadde nå hentet båten i nederland og var på vei hjem. På Anholt bor det 150 mennesker på vinteren og på sommeren vokser befolkningen til rundt 5000. Tettstedet ligger 2,5 km fra havna og der finns det ett samvirkelag. Siden dette stengte klokken 18.00 reiste jeg aldri inn til byen, men tilbragte heller kvelden med grilling på stranda sammen med Bengt.

For å slippe å flytte båten tanket jeg fra dunkene jeg har med. Da oppdagde vi at den minste dunken hadde en klar väske som luktet rart. Det skulle jo vere diesel i den, men det lignet ikke. Har fått en liter eller 2 på tanken så jeg håper hvertfall suppa er tennbar nok til at motoren svelger unna… Er litt spent nå…

Torsdag 14. mai 2009 klokken 07.00 – Avgang Anholt.
Setter direkte kurs mot vestsiden av Laesoe for å fölge Danskekysten nordover mot Skagen. Veret er overskyet og vinden er fortsatt ikke til stede og det kjöres motor for 3. dag på rad… Begynner å vurdere om dette med seilbåt var så klokt likevel, men med ett dagsforbruk på under 30 liter diesel med 10 timers kjöring så er det jo relativt ökonomisk hvertfall. En times tid etter avgang såg jeg ett hode i vannet ca. en nautisk mil fra båten på styrbord side. Da jeg hadde funnet frem kikkerten var hodet borte, men jeg regner med det var en sel jeg hadde sett. Det var hvertfall ingenting som hadde flöyet sin vei så det var ingen fugl.

Motoren går fortsatt bra, og det håper jeg den vil fortsette med. Skal nå finne frem manualen til varmeren som ikke har fungert siden jeg hadde motorservice på båten för avreise. It’s not riktig summer yet, but vi are sakte getting der… – er litt kaldt på natta uten varme, men i natt låg jeg med landström og hadde vifteovn på.
Ved 11 tida begynte det å blåse mer og jeg fikk satt seil og haddde tidvis meget frisk seilas på opp imot 7 knop i bidevind. Like för Läsö dabbet vinden av og jeg stöttet for motor igjen. Da jeg var i ferd med å runde öya beslo jeg seilene. Det tok da bare 20 – 30 minutter för jeg fikk riktig fin kryssvind igjen. Irriterende! Hvem pokker skulle tro at denne lille filleöya som knapt synes i horisonten kan gi så mye le? Nå var det bare å vente til jeg hadde passert grunna för jeg satte seil igjen. Samtidig kunne jeg se en skyformasjon som strakte seg fra det Danske fastlandet og over mot Läsö som ett tynt belte, nesten som en målpassering, men försteprisen kunne gjerne bestått av noe annet enn en dusj… Jeg heiste nå seil igjen og seilte nesten hele veien til Skagen der jeg ankom klokken 18.30.

Skagen har jeg alltid sett for meg som ei lita perle på kysten. Det var derfor med skuffelse jeg ankom og såg at det er ett riktig industrisamfunn, men lengst inne i havna var det likevel ei perle med småbåter og hyggelige restauranter. Jeg var selvfölgelig ikke sein om å meske meg med fiskesuppe og skalldyr )